En ny æra for helsepolitikk

Publisert 25. januar 2016

En samlet komité støtter opp om økt innovasjonsfokus, og tar enda et steg for å konkretisere satsningen.

I mange år har vi i LMI ment at økt fokus på innovasjon i legemiddelpolitikken er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer innen helsesektoren. De siste årene har politikerne også fått øynene opp for viktigheten og mulighetene som ligger innenfor dette feltet. Da legemiddelmeldingen kom i fjor vår var forskning, innovasjon og næringsutvikling løftet frem som en av fire legemiddelpolitiske målsetninger. Allerede i meldingen viste regjeringen at de ønsker å satse på denne næringen. Torsdag forrige uke kom merknadene til legemiddelmeldingen fra helse- og omsorgskomiteen. En samlet komité støtter opp om økt innovasjonsfokus, og tar enda et steg for å konkretisere satsingen.

«Komiteen anser det som viktig at det tilrettelegges for verdiskaping fra den høye kompetansen innen medisin og helse, og at sektoren derigjennom bidrar til bedret konkurransekraft og verdiskaping i norsk økonomi.»

Vi i LMI har pekt på at utvikling av legemidler både gir samfunnsverdier, økt kompetanse, synergier til offentlig medisinsk- og helsefagligforskning og det gagner pasientene. Helse og omsorgskomiteen anerkjenner dette i sin innstilling. Der står det blant annet: «Komiteen anerkjenner at Norge må bidra for å utvikle nye legemidler. Samtidig har vi et stort potensiale for videreutvikling av norsk industri og forskning. Det legemiddelpolitiske målet om å legge til rette for forskning og innovasjon, vil bidra til dette. Norske pasienter kan ha nytte av å delta i utprøvende behandling.»

Med denne merknader anerkjenner komiteen muligheten for å etablere og videreutvikle norsk industri basert på kompetansen som finnes i akademia og på sykehus. I tillegg viser komiteen et sterkt ønske om at den internasjonale legemiddelindustrien legger sine studier til Norge. Dette er svært viktig både for norske sykehus, som får erfaring med nye legemidler før de kommer på markedet, og for norske pasienter som gjennom studier kan få tilgang til behandling 5-6 år før de kommer på markedet. En av utfordringene for å øke antall kliniske studier er mangel på tid til å drive klinisk forskning, samt kapasiteten til de kliniske utprøvingsenhetene. Vi i LMI har lenge pekt på denne utfordringen, og mener at det må innføres insentiver for helsetjenesten ved deltakelse i kliniske studier, og at helseforetakene må bli målt på gjennomføringen av disse. I innstillingen skriver komiteen: «Komiteen viser til tiltaket i meldingen om å vurdere om pasienters deltakelse i kliniske studier skal bli en del av det resultatbaserte finansieringssystemet for forskning i RHF-ene. Komiteen ber om at dette tiltaket blir konkretisert. Komiteen mener at dette er et viktig tiltak som kan føre til flere kliniske studier i Norge.»

LMI mener dette er en viktig merknad og håper konkretiseringen av tiltaket kommer raskt, slik at flere norske pasienter kan få være med i kliniske studier.

En samlet helse- og omsorgskomite mener at Norge har fortrinn i form av helsedata som er viktig å utnytte til det beste for norske pasienter. I denne sammenheng anerkjenner komiteen også bidraget til legemiddelindustrien. I innstillingen står det: «Komiteen merker seg at internasjonal legemiddelindustri er i endring. Industrien etterspør i økende grad vitenskapelig kompetanse og forskningsinfrastruktur fra universiteter og universitetssykehus, gjennom langsiktige strategiske samarbeid med universiteter og helseforetak. Komiteen mener det er viktig at Norge har som mål å være delaktige og et foregangsland i utviklingen av persontilpasset medisin. For å nå dette målet mener komiteen at det må tilrettelegges for tverrfaglighet, tett integrasjon mellom klinikk og forsking, høy kompetanse i alle ledd og bedret tilgang til helsedata. Det krever også godt samarbeid med legemiddelindustrien.»

Vi i LMI synes det er gledelig at helse og omsorgskomiteen har store ambisjoner på helsefeltet, og ser at legemiddelindustrien er nødvendig for å få realisert disse ambisjonene. Samhandling og tverrfaglighet er svært viktig på dette feltet, og at komiteen tar opp tilgang til helsedata er veldig bra – og nødvendig. Biobanker og helseregistre er en viktig ressurs for forsknings- og innovasjonsaktiviteten og vi ser fram til at våre felles helsedata fremover vil komme mer til nytte.

Det er et helt nytt klima fra politikerne innenfor helsefeltet. Satsningen viser at det er politisk forståelse for at vi står overfor en ny æra hvor helsesektoren kan generere inntekter og arbeidsplasser, ikke bare utgifter for samfunnet. Nå gjelder det å få konkretisert og satt i verk alle de gode forslagene som har kommet, til det beste for helsetjenesten og norske pasienter. Vi ser frem til fortsettelsen!