Hopp til innhold

Windows: Hold 'Ctrl'-tasten nede. Trykk '+' for å forstørre eller '-' på tastaturet for å forminske tekst.

Mac: Hold 'cmd'-tasten nede. Trykk '+' for å forstørre eller '-' på tastaturet for å forminske tekst.

Vaksiner redder millioner

Vaksiner forhindrer mellom 2 og 3 millioner dødsfall hvert år, ifølge WHO, som mener at det bare er tilgang til rent vann som forebygger mer sykdom.

En baby får vaksine

STIKK SOM FOREBYGGER: Barnevaksinasjonsprogrammet har bred oppslutning, og inneholder i dag vaksiner mot 11 sykdommer.

Ytterligere 1,5 millioner liv kan reddes årlig dersom vaksinedekningen forbedres. Det utvikles stadig nye produkter med stort potensial for folkehelsen. Denne uken markeres World Immunization Week over hele verden (#VaccinesWork).

– Vaksinasjon er blant de aller mest effektive og minst kostbare metodene for å redde barns liv, skriver UNICEF. Organisasjonen er verdens største innkjøper av vaksiner, og sitter i førersetet for omfattende vaksinasjonskampanjer verden over.

Også vaksinealliansen GAVI jobber for å lette tilgangen til vaksiner for barn i fattige land.
– Vaksiner gjør mye mer enn å beskytte helsen; de beskytter også folks inntekt og sparepenger, og bidrar til økonomisk vekst, skriver GAVI.

Eksempler på sykdommer som kan forebygges ved vaksinasjon er influensa, kolera, difteri, meslinger, hepatitt, polio, humant papillomavirus, Hib-infeksjon, kusma, kikhoste, pneumokokkinfeksjon, rotavirus, røde hunder, helvetesild, vannkopper, stivkrampe, tuberkulose, tyfoidfeber, seksuelt overførbare sykdommer, rotavirus og gulfeber, malaria og ebola.

Dødelige barnesykdommer utryddet

På 1800-tallet døde 10% av alle spedbarn i Norge, ifølge Folkehelserapporten. Da loven om vaksinasjon mot kopper kom i 1810, fikk man etter hvert kontroll med «barnekoppene», som var den alvorligste barnesykdommen. Etter en vellykket vaksinasjonskampanje over hele verden kunne WHO i 1980 erklære at kopper var utryddet. Andre vanlige, og ofte dødelige, barnesykdommer var difteri (også kalt ekte krupp), poliomyelitt, meslinger og kikhoste. I løpet av 1900-tallet kom det vaksiner mot alle disse barnesykdommene, i tillegg til mot røde hunder. Meslingvaksinen ble innført i det norske vaksinasjonsprogrammet i 1969, og i 1983 gikk man over til kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder i samme sprøyte (MMR-vaksine). I 2014 ble rotavirusvaksinen innført i barnevaksinasjonsprogrammet. Allerede to år etter, i 2016, hadde antall små barn som legges inn på sykehus med laboratoriepåvist rotavirusinfeksjon falt dramatisk, ifølge Folkehelseinstituttet. I januar i år ble også Hepatitt-B vaksine innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen blir gitt i en sprøyte som også inneholder beskyttelse mot fem andre sykdommer.

Barnevaksinasjonsprogrammet har bred oppslutning, og inneholder i dag vaksiner mot 11 sykdommer: difteri, stivkrampe, kikhoste, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), pneumokokksykdom, poliomyelitt, meslinger, kusma, røde hunder, rotavirus, humant papillomavirus (HPV) og hepatitt B. Pneumokokker kan forårsake mindre alvorlige infeksjoner som bihulebetennelse (sinusitt) og mellom¬ørebetennelse (otitis media), men også alvorlig sykdom som lungebetennelse (pneumoni), blodforgiftning (sepsis) og hjernehinnebetennelse (meningitt). Pneumokokkvaksinen gir mer enn 95 % beskyttelse, ifølge Folkehelseinstituttet. Polio og difteri er utryddet i industriland, men forekommer fortsatt i utviklingsland. Meslinger er ikke utryddet enda, men man nærmer seg målet.

Verdens sykdomsbyrde redusert

VIKTIGHETEN AV VAKSINER: Vaccines Europe har laget en infographic om viktigheten av vaksiner: Vaccines – a tool for spending smart

I utviklingsland står man overfor utfordringer man ikke møter i industriland. Vaksiner har likevel redusert verdens sykdomsbyrde betraktelig. Tuberkulose er en av verdens mest dødelige sykdommer. Legemiddelindustrien jobber med å øke forskningen på og utviklingen av nye legemidler og vaksiner mot tuberkulose og multiresistent tuberkulose. Ifølge WHO pågår det kliniske studier på minst 16 tuberkulosevaksine-kandidater, i tillegg til at mange flere er i preklinisk fase. Industrien inngår også i partnerskap med andre for å øke tilgangen til tuberkulosediagnostikk og -behandling. Mellom 2012 og 2014 ble tre nye behandlinger godkjent, og det er i øyeblikket 50 forskningsprosjekter på gang, inkludert 13 lovende produkter sent i utviklingsfasen. Også malaria tar livet av tusenvis av mennesker hvert år, de fleste av dem gravide kvinner og små barn i Afrika sør for Sahara. For å kunne utrydde malaria trengs det innsats på mange områder, blant annet tilgang til behandling, myggnett, opplæring av helsepersonell, samt forskning og utvikling av nye legemidler og vaksiner. Legemiddelindustrien har forsket på malaria i flere tiår, og er nå i en gjennombruddsfase med tre nye legemidler som har kommet langt i utviklingen, samt en ny vaksine som ble godkjent i 2015. Vaksinen RTS,S er verdens første malariavaksine, og 30 års forskning ligger bak.
Ebola førte til en internasjonal krise i august 2014. Industri, akademia og myndigheter samarbeidet og bidro til å få en fortgang i forskningen. På rekordtid ble det utviklet en ebolavaksine som viste 100 % beskyttelse mot det dødelige viruset. Vaksinen er et godt bevis på hva man kan utrette når offentlige og private aktører samarbeider. Vaksinen ble først utviklet av forskere ved Canadian National Microbiology Laboratory, mens det amerikanske legemiddelselskapet MSD (kjent som Merck i USA og Canada) tok over videre utvikling og har bidratt med ressurser, kompetanse og produksjonskapasitet. I januar 2016 erklærte WHO ebolautbruddet for over.

Vaksiner mot influensa og kreft

Den første influensavaksinen kom på markedet i 1930. Det spesielle med influensavaksinen er at den endres hvert år ettersom influensavirusene er forskjellige. Bare i Norge dør rundt 900 personer av influensa hvert år, og influensavaksinen kan redde mange av disse. Vaksinen anbefales særlig til eldre over 65 år, små barn, gravide og personer med ulike sykdommer, samt helsepersonell.
Vaksine mot HPV (humant papillomavirus) kan bidra til å forebygge livmorhalskreft og forstadier til livmorhalskreft forårsaket av HPV-infeksjon. Vaksinen kan også forebygge andre HPV-relaterte krefttyper som analkreft og vaginalkreft. En av vaksinene som er tilgjengelig i Norge i dag, beskytter også mot kjønnsvorter.

Noe av løsningen på trusselen antibiotikaresistens

Antibotikaresistens er en stor trussel mot folkehelsen. Vaksinering av både mennesker og dyr er en svært effektiv måte å forebygge infeksjoner som ellers vil trenge antibiotikabehandling. Bedre bruk av eksisterende vaksiner og utvikling av nye er derfor viktig i kampen mot antibiotikaresistens, skriver Verdens helseorganisasjon. De estimerer for eksempel en reduksjon i bruken av antibiotika på 11 millioner doser om alle verdens barn vaksineres mot pneumokokkinfeksjon (som gir lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og mellomørebetennelse). Virusinfeksjoner kan ikke behandlers med antibiotika. Vaksinasjon mot virusinfeksjoner, som influensa, er allikevel viktig i kampen mot antibiotikaresistens. Mange behandles unødvendig med antibiotika ved symptomer som feber fordi man antar at det dreier seg om en bakteriell infeksjon, når det i realiteten er et virus som er årsaken. I fiskerinæringen i Norge har man så å si eliminert bruken av antibiotika ved å vaksinere fisken.

Mulighetene fremover

Legemiddelindustrien fortsetter vaksineutviklingen med uforminsket styrke, for her kan ingen hvile på laurbærene. Gamle vaksiner kan bli bedre, og helt nye vaksiner kan gi helt nye muligheter.

– I Norge er nye vaksiner mot HPV, rotavirus og hepatitt B innført i barnevaksinasjonsprogrammet i løpet av de siste ti årene. Globalt leverer de store produsentene hvert år millioner av vaksinedoser til barn i utviklingsland til sterkt reduserte priser via avtaler med vaksinealliansen GAVI. Fra industriens side legges det ned stor forskningsinnsats på vaksineområdet, og vi regner med at det vil bli lansert nye vaksiner som vil flere redde liv og redusere mer sykdom i årene fremover. Alle de store vaksinefirmaene vil også bidra til utvikling av vaksiner til den fattige del av verden via organisasjonen CEPI, sier Steffen Ristun som jobber med vaksiner i Pfizer og leder LMIs vaksineutvalg.

Blant LMIs medlemmer er det flere som forsker og utvikler vaksiner, blant andre Pfizer, GSK, MSD, Sanofi Pasteur og AstraZeneca.

Relaterte lenker:

HelseNorge: Vaksiner og vaksinebivirkninger
FHI: Vaksinar i førebygging av infeksjonar 
FHI: Folkehelserapporten
WHO: Vaccines
Vaccines Europe: An industry for healthy lives  
Vaccines Europe: Vaccines- a tool for spending smart
History of vaccines: Vaccine Development & Licensing Events

Kategorier: Nyheter LMI
Del: