Det var spørsmålet Veronika Barrabés skulle svare på under «Viten på lørdag».
Lørdag var eksperter innen helseøkonomi og ledere fra helseindustrien samlet på Litteraturhuset i Oslo til foredrag og debatt. I serien Viten på lørdag stilte UiO spørsmålet «Er medisiner og helseteknologi for dyrt?». Veronika Barrabés, styreleder i LMI og country manager i Novartis, var invitert for å gi legemiddelindustriens svar på spørsmålet.
DISKUTERTE PRISER: Katrine Myhre (f.v) i Norway Health Tech, Veronika Barrabés i Novartis og LMI, Hans Olav Melberg ved UiO og ordstyrer Jan Frich snakket om pris på legemidler og helseteknologi under «Viten på lørdag» .
– Jeg kunne gjort dette foredraget veldig kort og svart nei, sa hun, til latter fra salen. Men i perioder så kommer prisspørsmålet opp, og en del mener at legemidler er for dyrt. Derfor vil jeg gi litt kontekst og perspektiv på spørsmålet om prisen på legemidler.
Barrabés fortalte blant annet om risikoen industrien tar når de utvikler nye legemidler.
– Det mange ikke vet er at det er legemiddelselskapene som tar all risiko når det gjelder utvikling av legemidler. Det tar 10-15 år, og selv om vi jobber med å gjøre prosessene raskere så er det tidkrevende. Av 5-10 000 substanser så vil man få et eneste legemiddel. Det er massive investeringer. Et annet perspektiv er hva det faktisk koster Norge å bruke legemidler. Det er 7,5 prosent av de totale helseutgiftene. Gjennomsnittet i OECD er på 16,2 prosent, sa hun.
Barrabés sa også at selv om man i media kan få inntrykk av at det er mange legemidler Norge må si nei til på grunn av pris, så er virkeligheten at de aller fleste legemidler blir vurdert til å være kostnadseffektive og kommer på markedet også her.
– I år har beslutningsforum sagt ja til 27 legemidler, og 5 har fått nei. For de som har fått nei foregår det forhandlinger mellom selskapet og myndighetene. Det er viktig å vite at alle ønsker at den medisinen eller teknologien som kommer skal komme pasientene til gode. Men det er alltid forbedringspotensial i prosesser, også i denne, sa hun.
Barrabés la til at legemiddelindustrien har kommet med innovasjoner som har gjort mye for både for norske pasienter og det norske helsevesenet. Blant annet at vi nå snakker om å kunne utrydde Hepatitt C, og at ingen i den vestlige verden lenger dør av HIV, de dør med HIV. Hun mener vi må tenke annerledes fremover, når det kommer stadig mer persontilpasset medisin.
– Jeg mener vi må tenke mer på verdier. For eksempel blir store deler av sykehusene styrt av produksjon – man får betalt per hofteoperasjon, ikke hvor bra hofteoperasjonen er eller hva den fører til. Industrien blir vurdert på prisen per pille, men med persontilpasset medisin så vil vi trenge mer fleksible modeller. Jeg mener vi må se mer på verdi og resultatene av det vi leverer, sa hun.
Viten på lørdag er en rekke populærvitenskapelige seminarer, som arrangeres i samarbeid mellom Det medisinske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO. I salen satt det blant annet flere leger og annet helsepersonell. I tillegg til Veronika Barrabés holdt Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, innlegg med temaet «Varme tanker, kalde beregninger. Hva er riktig pris på legemidler og leveår?». Tidligere forrige uke hadde Melberg en kronikk om samme tema på trykk i Dagens Medisin: «Vi kan få til et bedre system for prisforhandlinger». Katrine Myhre, administrerende direktør i Norway Health Tech, var også på plass for å snakke om hvordan helseindustrien kan bidra til utvikling av et mer bærekraftig globalt helsesystem.