– Utfordringene kan løses, samtidig som vi kan bygge ny næring, sier Veronika Barrabés.
I går arrangerte Novartis, Microsoft og LMI «Helse og fremtid»-konferansen der temaet var den økende belastningen for helsevesenet med en stadig eldre, og dermed også sykere, befolkning.
Stor arbeidsstyrke
– Det er fantastisk mye bra som skjer i det norske helsevesenet. Det vi ønsker å sette fokus på er om dette helsevesenet klarer å ta de utfordringene vi vet kommer. Vi synes det er spennende å se på muligheter og løsninger. Utfordringene vi ser tror jeg vi kan løse, og i Norge kan vi gjøre det samtidig som vi bygger ny næring, sa Veronika Barrabés, country manager i Novartis.
ØKT SYKDOMSBYRDE: En aldrende befolkning vil føre til økt sykdomsbyrde og større press på helsevesenet, sier Karita Bekkemellem og Veronika Barrabes som åpnet Helse og Fremtid 2018.
Hun fikk støtte av Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, som mener vi må klare å tenke nytt
– Vi som jobber i legemiddelindustrien ser hvordan sykdomsbyrden utvikler seg. Vi blir flere. Livsstilsykdommer kommer til å øke betraktelig. Der kommer vår industri inn som den virkelig samfunnsnyttige. Verdibasert helse er viktig, og vi må klare å tenke nytt knyttet til det å ta i bruk nye legemidler, sa hun.
Helse- og omsorgsektoren er allerede en stor sektor i norsk økonomi, og Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en rapport som fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft i sektoren til 2060 med særlig fokus på bemanningsbehovene i pleie- og omsorgssektoren.
– Folkemengden i Norge vokser. Vi er 5,3 millioner mennesker i dag og i 2060 vil vi være rundt 7 millioner. Med denne økningen endres også befolkningssammensetningen. Gruppen 67+ er i dag rundt 750 000 personer, og rapporten viser at denne gruppen vil vokse til 1,6 millioner i 2060. Gruppen over 80 år vil øke fra 220 000 i dag, til 670 000 i 2060, sa Erling Holmøy, forskningsleder i SSB.
Han fortalte at antall årsverk i helse- og omsorgssektoren har vært i vekst lenge, og at det nå er nesten 300 000 årsverk i sektoren (ikke medregnet forskning og forebygging). 11 prosent av alle heltidsårsverk jobber i helse eller omsorg.
VILLIG TIL Å BETALE: Erling Holmøy i SSB tror det norske folk er villige til å betale for helsetjenester, men det må finansieres på en annen måte enn gjennom skattesystemet.
– Dette er en sektor som skattefinansieres, og skattebyrden kan i fremtiden bli veldig høy. I dag er gjennomsnittlig skatt for en familie på rundt 37 prosent, men dersom utviklingen fortsetter kan denne måtte øke til over 50 prosent i 2060. Og vi kan fort gå fra at 11 prosent av årsverk jobber i helse eller omsorgssektoren til at 25 prosent gjør det i 2060, sa Holmøy.
Andre finansieringsmodeller
Holmøy mener helsetjenester er noe nordmenn er villige til å betale for.
– Det å bevare et godt liv lenge har ikke samme grad av metning som den andre bilen eller den andre hytta. Jeg tror helsetjenester er goder som folk vil ha, og som de er villige til å betale for, men vi må se på andre finansieringsordninger enn over skattesystemet, sa Holmøy.
Han fikk støtte av Werner Christie, lege og førstelektor på BI, som holdt innlegg om en bærekraftig helsetjeneste.
– Vi er nok alle enige om at helsetjenesten er verdifull, men kanskje ikke hvor verdifull og hvordan den er verdifull. Vi må spørre oss om hva verdibidraget fra helsetjenesten er i stort og smått. Dyre medisiner kan være en veldig god investering hvis de forebygger innleggelser, sa han.