· Norske pasienter bør sikres rask og lik tilgang til nye innovative kostbare legemidler.
· For spesielt kostbare legemidler bør det etableres særskilte finansieringsordninger
· LMI er positiv til økt bruk av HTA så fremt dette bidrar til å sikre finansiering av nye innovative og effektive legemidler samt at det ikke forsinker pasienters tilgang til de samme legemidlene.
· I påvente av omfattende HTA-prosesser må det etableres ordninger for midlertidig finansiering av nye innovative legemidler som har dokumentert mer-effekt.
· Finansieringsordningene bør virke nøytralt i forhold til hvilke legemidler som forskrives og brukes – dette må styres av faglige kriterier.
Innledning
Stadig flere nye innovative legemidler kommer på markedet – særlig innefor spesialisthelsetjenesten. Utvikling av nye legemidler er ekstremt ressurskrevende og ofte er de nye legemidlene rettet inn mot mindre pasientgrupper. Dette reiser en rekke problemstillinger knyttet til finansiering og prioritering. Utfordringene er naturlig nok størst for de mest kostbare legemidlene og dette dokumentet fokuserer derfor primært på de mest kostbare legemidlene – legemidler som koster anslagsvis 100 000 kroner eller mer pr pasient pr år.
Rask og lik tilgang
Ut fra et helseperspektiv er det viktig at norske pasienter sikres rask tilgang til nye innovative legemidler, videre er det ut fra et fordelingsperspektiv viktig at befolkningen sikres lik tilgang til nye innovative legemidler.
Myndighetene må overvåke- og sørge for at nasjonale behandlingsretningslinjer overholdes.
Finansiering
Grovt kan man dele de offentlige finansieringskildene for legemidler i Norge i dag i 2:
- NAV for legemidler forskrevet gjennom blåreseptordningen
- Helseforetakene selv for legemidler brukt i spesialisthelsetjenesten.
Beslutnings- og finansieringsordningene for legemidler i sykehus er imidlertid ikke entydige.
En del kreftlegemidler dekkes (delvis) av spesifikke DRG-satser, mens andre legemidler finansieres direkte over sykehusenes budsjetter med den følge at legemidler kan bli prioritert opp mot andre innsatsfaktorer.
Innenfor dagens finansieringssystemer kan vi oppleve ulik, forsinket eller manglende tilgang til de nye innovative kostbare legemidlene. Videre kan vi oppleve at ulike finansieringssystemer for ulike legemidler rettet mot den samme diagnosen fører til vridninger i forskrivning og bruk.
For spesielt kostbare legemidler vil det derfor kunne være behov for særskilte finansieringsordninger for å sikre rask og lik tilgang, samt etterlevelse av behandlingsretningslinjer utarbeidet av helsemyndighetene.
Det er grunn til å tro at likeverdig tilgang til nye kostbare legemidler best sikres gjennom en form for sentral prioriterings- og finansieringsordning. Det er imidlertid viktig at eventuelle sentraliserte ordninger ikke bidrar til å forsinke tilgangen til nye legemidler.
Robust finansiering kan oppnås gjennom en rekke virkemidler: en form for sentral finansieringsordning, øremerking av sykehusmidler og/eller tilstrekkelige DRG satser.
Vridninger som følge av ulike finansieringsordninger
Vi ser i dag eksempler på at ulike finansieringsordninger for ulike legemidler/administrasjonsformer rettet mot samme diagnose påvirker hvilke legemidler som faktisk blir brukt. Det er åpenbart uheldig hvis finansieringsordningene i seg selv får betydning for i hvilken grad pasienter får tilgang til de riktige medisinene og i tillegg bidrar til konkurransevridninger mellom produsenter av ulike legemidler.
Bruk av – og krav til helseøkonomiske vurderinger av legemidler (HTA)
Det er i dag ulike krav til – og ulik bruk av HTA avhengig både av finansieringskilde og refusjonsordning. Det er i dag formelle krav til helseøkonomiske analyser for legemidler som refunderes gjennom blåreseptordningen, mens det ikke er tilsvarende formelle krav til legemidler som finansieres i sykehusene. De er rimelig at de samme kriterier for bruk i større grad legges til grunn uavhengig av om et legemiddel skal benyttes i eller utenfor institusjon. LMI har derfor forståelse for at det etableres HTA prosesser også for legemidler til bruk i sykehus. HTA bør også i større grad anvendes på ressurser som framstår som alternativer til legemiddelbruk.
I den grad det etableres offentlige HTA–prosesser som genererer behandlingsretningslinjer må dette følges opp med sikre og robuste finansieringsordninger. Videre er det avgjørende at økt bruk av HTA ikke må forsinke pasienters tilgang til nye innovative legemidler som har dokumentert mereffekt. HTA-prosesser tar tid, blant annet fordi det i et produkts tidlige livsfase vil finnes begrenset med dokumentasjon. Man trenger derfor en finansieringsordning som åpner for midlertidig finansiering av nye innovative og kostbare legemidler som har dokumentert mer-effekt sammenlignet med eksisterende behandling – ikke bare for innovative kostbare legemidler i spesialisthelsetjenesten, men også for legemidler som finansieres gjennom blåreseptordningen, men som blir stoppet/forsinket av den såkalte bagatellgrensen.
Se policydokumentet i pdf-format:
Nye og kostbare legemidler