Distribusjonspolitiske utfordringer

Distribusjonspolitiske utfordringer

• Apotekeierskapsreglene bør bestå og overholdes i praksis
• Grossistenes fullsortimentskrav bør fjernes
• Norge bør åpne for seriøs internetthandel med legemidler
• Konsekvensene av grossistenes parallelleksport må overvåkes nøye av myndighetene

Bakgrunn
I 2001 trådte ny apoteklov i kraft. Den medførte at man fikk vertikal integrasjon mellom grossist- og apotekleddet i form av tre apotekkjeder. Disse kjedene står for ca. 98% av omsetningen i private apotek. I dette policydokumentet stadfestes LMIs syn på sentrale distribusjonspolitiske utfordringer.

Eierskap til apotek – reglene bør bestå og overholdes i praksis
Apotekloven forbyr legemiddelprodusenter å eie apotek. LMI mener at dette forbudet er godt konkurransepolitisk så vel som legemiddelpolitisk begrunnet og derfor bør bestå. Tilsvarende bør apotek fortsatt forbys å selge såkalte egne varemerker. Det er imidlertid viktig at eierbegrensningsreglene overholdes i praksis gjennom tiltak fra norske myndigheter slik at enkeltaktører ikke oppnår markedsmessige fordeler i forhold til aktører som forholder seg lojalt til regelverket.

Fjerning av fullsortimentskravet kan stimulere til økt konkurranse
Konkurransetilsynet har tatt til orde for at grossistenes krav til fullsortiment bør fjernes. Kravet fungerer i praksis som en etableringshindring for nye virksomheter som ønsker å drive med grossistvirksomhet innenfor deler av legemiddelmarkedet. Dette er et krav som er meget uvanlig i internasjonal sammenheng, og som mangler en folkehelsemessig begrunnelse. Det bør være tilstrekkelig at apotek har forhandlingsplikt for alle legemidler som er registrert på det norske markedet, og dette er alt dekket gjennom andre bestemmelser i apoteklovgivningen.

Det bør åpnes for seriøs internetthandel med legemidler
I dag har apotek kun anledning til å sende legemidler i posten til personer i apotekets nærområder. Denne bestemmelsen forhindrer seriøs internetthandel av reseptbelagte legemidler. For mange pasienter vil det være hensiktsmessig å kunne få sine medisiner direkte i posten uten å oppsøke apotek hver gang. Dette gjelder spesielt kronikere som er godt kjent med hvordan legemidlene sine virker og som følgelig ikke har behov for veiledning på apotek.

Når man lykkes med å få på plass en e-reseptløsning, bør man samtidig åpne for at pasientene kan få sine legemidler fra internettapotek. Åpning for seriøs internetthandel er fordelaktig for pasientene bl.a. fordi:

• Det er en brukervennlig distribusjonsform (bekvemt å bestille og man slipper å oppsøke apotek)
• Det verner om privatlivet, kan gjøre det mindre belastende å få utlevert legemidler (spesielt aktuelt i mindre befolkede områder)
• Man begrenser at norske pasienter handler potensielt falske legemidler på useriøse internettsteder
• Det kan bli mer konkurranse i distribusjonen av legemidler

For at det siste punktet skal kunne oppfylles, er det imidlertid viktig at det ikke stilles etableringskrav for internetthandel som ekskluderer aktører som ikke har egen grossistvirksomhet i Norge. Internetthandel er en potensiell mulighet for bl.a. kjedeuavhengige apotek.

Parallellhandel - en beredskapsmessig utfordring
Parallellhandel med legemidler er gjort mulig gjennom EUs prinsipp om fri vareflyt over landegrensene. Legemidler parallelleksporteres fra land med et lavt prisnivå til land der prisene er høye. Det er dokumentert (senest våren 2008) at de norske prisene er blant de laveste i Vest-Europa. Dette har skapt et marked for legemiddelgrossister til å parallelleksportere legemidler fra Norge til andre EØS-land. Prisene reguleres en gang årlig og kan ikke endres selv om den norske kronen svekker seg betydelig i forhold til andre valutaer. Svekket norsk krone forsterker dermed de beredskapsmessige problemene med parallelleksport ved at det blir enda mer lønnsomt for grossistene å sende legemidler som var ment for norske pasienter til utlandet.

Parallelleksporten har økt markant de siste par årene, og den er nå langt større i verdi enn parallellimporten til Norge. Det har vært tilfeller der norske sykehus har gått, eller har stått i fare for å gå, tomme for livsviktige legemidler som følge av at grossisten har eksportert varer med høy margin uten å sikre en forsvarlig varebeholdning for å dekke bestillinger fra norske sykehusapotek. De norske grossistene hovedansvar bør selvsagt være å forsyne det norske markedet med legemidler. Det norske legemiddelmarkedet med tilhørende legemiddelforsyninger er lite i en internasjonal sammenheng, og legemiddelgrossister kan gjennom parallelleksport raskt tømme de norske lagrene til fordel for et større marked. En ekstra utfordring skapes ved at det for mange legemiddelprodusenter tar tid å få endret på produksjonsprosessen til å få produsert norske pakninger. Ved en rask tømming av norske grossistlagre vil det følgelig ta tid for leverandøren å få fylt opp lagrene igjen. En tilsvarende effekt vil også parallellimport kunne ha dersom tilgangen av parallellimportert vare av forskjellige årsaker stopper opp, og den ordinære leverandøren ikke er beredt til å dekke den økte etterspørselen på kort sikt.