Bruk av individuell refusjon fører til sosial ulikhet

Ordningen med individuell refusjon fører til økt sosial skjevhet i det medisinske behandlingstilbudet. Blir ordningen i økende grad en del av den generelle refusjonspolitikken, vil den medføre ytterligere sosial ulikhet. Slik konkluderer Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) i en ny rapport, utarbeidet på oppdrag fra Legemiddelindustriforeningen (LMI).

I notatet ”Fører individuell refusjon til sosial ulikhet?” (NIBR-notat: 2007:117) tar NIBR utgangspunkt i den såkalte ”terskelteorien”: Jo flere ”terskler”/hindringer som må overvinnes for å oppnå et gode, jo mer skjevfordelt blir tilgangen til godet. NIBRs hypotese er at bruk av individuell refusjon (blåreseptforskriftens § 10 a) er en mer ressurskrevende prosess enn bruk av forhåndsgodkjent refusjon (blåresepforskriftens § 9). I en analyse av samtlige reseptekspedisjoner for pasienter i aldersgruppen 20 – 67 år i perioden juni 2006 til og med mai 2007 sammenlignes sosiale kjennetegn som bosted, kjønn, alder, utdanning og inntekt for pasienter som har fått legemidler med forhåndsgodkjent refusjon opp mot sosiale kjennetegn ved pasienter som har fått legemidler med individuell refusjon.

Utdanning og inntekt av betydning for tilgang til individuell refusjon

• Utdanning og inntekt ser ut til å være de to sosiale kjennetegnene som i størst grad slår ut når man sammenligner hvem som får innvilget individuell refusjon og hvem som ikke får det.
• Analysen viser at høyt utdannede får innvilget individuell refusjon i langt større grad enn andre. I særlig grad gjelder dette pasienter med høyere helsefaglig utdanning.
• Pasienter med høy utdanning synes dermed lettere å overvinne tersklene, eller hindringene, for å søke og motta legemidler som krever individuell refusjon.
• Pasienter i den laveste inntektsgruppen skiller seg ut ved markant lavere innslag av individuell refusjon enn andre inntektsgrupper. Dette antyder at ordningen med individuell refusjon utgjør en hindring for personer i gruppen med lavest inntekt.
• En person med doktorgrad innen helsefag og som også har høyere inntekt, har nesten tre ganger så stor sjanse for å oppnå individuell refusjon som en person med  kun obligatorisk utdanning og laveste inntekt.

Bostedsfylke er avgjørende

• Analysen viser også at det er forskjeller knyttet til bostedsfylke. Det er 70 prosent større sjanse for å få individuell refusjon dersom man bor i Aust-Agder, sammenlignet med Oslo, Oppland eller Buskerud. Forskjellen mellom fylker forklares ikke i analysen.

Særlige analyser for diabetes, kolesterol og KOLS

• Det er gjort særlige analyser for sykdomsområdene diabetes, høyt kolesterol og KOLS. Kolesterol-pasienter med høy helsefaglig utdanning og høy utdanning har nesten 10 ganger høyere mulighet til å få individuell refusjon enn kolesterolpasienter med lavest utdanning og lavest inntekt.