Legemiddelindustrien

Jenter ned i 14-årsalderen kan gå i årevis med sterke smerter i underlivet uten at noen oppdager at det kan skyldes sykdom.

Av Karita Bekkemellem, Adm.direktør Legemiddelindustrien

Sykdommen rammer hver tiende kvinne. Uvitenhet gjør at de må vente mange år før riktig diagnose og behandling gis.

I gjennomsnitt snakker vi om seks år med lidelser og uro, i tillegg til betydelige samfunnskostnader, som følger av den oversette kvinnesykdommen endometriose.

Sykdommen innebærer at vev som normalt finnes på livmorens innside, vokser frem andre steder. Det kan vokse på utsiden av livmoren, på bukveggen, på eggledere og eggstokker, på urinblæren og endetarmen. Dette fører til kroniske betennelser som kan leder til indre blødninger, sammenvokst vev og arr.

Smertene er kraftigst i forbindelse med menstruasjon, og mange vil også ha smerter under samleie. Noen har få symptomer, men hver tredje kvinne trenger medisinsk behandling. Jenter helt ned i 13- 14-årsalderen opereres for endometriose.

Sykdommen er den viktigste årsaken til manglende fruktbarhet, og den finnes hos hver tredje kvinne som utredes for barnløshet. Det er ikke uvanlig at egglederne hos kvinnene tettes igjen på grunn av betennelser.

Enda så alvorlig sykdommen er, omgis den av massiv uvitenhet og taushet. Få eller ingen foreldre, lærere, eller trenere forstår at jentas fravær fra skolen, gymtimer eller trening kan skyldes endometriose.

Heller ikke helsepersonell har nødvendig kunnskap. Det er helt uakseptabelt, for dette er en langt alvorligere sykdom enn man har forstått, med store konsekvenser for den enkelte og helsevesenet.

Det er åpenbart at sykdommen ligger bak mye av fraværet vi ser blant jenter og kvinner i skole og yrkesliv. En studie gjennomført av Endometrioseforeningen i Sverige og Bayer Healthcare viser at kvinner med endometriose er borte fire ganger mer enn befolkningen for øvrig, og har et betydelig høyere forbruk av medisiner.

Den norske Endometrioseforeningen har beskjedne krav. Den ber om en halvering av tiden det tar fra plagene melder seg til riktig diagnose og behandling gis. For å få til dette må endometriose inn på pensum i skolen. Jentene må selv gis mulighet til å forstå hva smertene skyldes. Endometriose må også på pensum i utdanningen av helsesøstre, sykepleiere og allmennleger. Terskelen for å henvise videre til spesialist må senkes.

Inntil ønskene innfris vil mange tusen kvinner fortsette å lide i stillhet, og tvinges til å finne mestringsstrategier som innebærer redusert arbeidstid, avbrutte studier, uføretrygd, begrensede karrièreambisjoner, forkortede idrettskarrièrer, avståelse fra seksualliv, et liv uten barn.

Her møtes helsepolitikk og kvinnepolitikk. Hvordan vil myndighetene sørge for bedre kunnskap om endometriose i helsevesenet? Hvordan vil de sikre norske kvinner best mulig medisinsk behandling? Hvem har ansvar for å utarbeide behandlingsretningslinjer, og burde det ikke være et eget kompetansesenter for endometriose?

Kronikken ble publisert i Aftenposten 27. juni.