Legemiddelindustrien

Milliardbøter og justis

Den 2. juli ble det kjent at et legemiddelfirma i USA var blitt ilagt bøter i forbindelse med et forlik på til sammen tre milliarder dollar for ulike forhold, blant annet feilmerking av enkelte legemidler. Forliket er det største i amerikansk helsevesen noensinne.

I følge NTB er konstituert visejustisminister Stuart Delery svært glad for den høye forlikssummen, og sier at "i altfor lang tid har vi hørt at farmasøytisk industri anser disse forlikene som forretningskostnader".

Selv om det amerikanske rettssystemet og dets praksis i slike saker ikke kan sammenlignes med for eksempel det norske, er forliket et tydelig signal fra myndighetene om at man ikke aksepterer noen slinger i valsen. Spesielt ikke når det gjelder legemidler. Det handler tross alt om menneskers liv og helse.

Kritikken i kjølvannet av denne saken rammer en hel industri, ikke bare det ene firmaet. Mannen i gata er forbannet på hele bransjen, om man skal dømme etter reaksjonene i blogger og sosiale medier.

Bortsett fra forliksbeløpets størrelse, er ikke denne saken enestående. Noe tilsvarende har skjedd tidligere, og selv om det er lov å håpe på det motsatte, vil det trolig skje igjen. Jeg er den første til å beklage dette, fordi jeg vet hvilket bilde det skaper av oss. For mange bekrefter det bare forestillinger man allerede har om bransjen.

Men også for oss som hver dag går på jobben for å gjøre en innsats for pasienter og helsepersonell, er slike nyheter ikke akkurat oppløftende. Vi arbeider under et svært komplisert og omfattende regelverk, både offentlige og internt i firmaene. Av og til er grensen mellom "ok" og "ikke ok" så hårfin at det nærmest blir opp til den enkeltes tolkning om saken ender med bøter eller en klapp på skulderen. Det kan kanskje være en forklaring når slike ting skjer, selv om det ikke er noen unnskyldning.

I Norge har Statens legemiddelverk delegert et visst ansvar til et samarbeidsråd - Rådet for legemiddelinformasjon - som har som oppgave å overvåke legemiddelindustriens markedsføring. Rådet er sammensatt av leger, jurister og representanter fra legemiddelindustrien, og har myndighet til å ilegge bøter dersom det avdekkes overtramp. Heldigvis skjer det sjelden. Legemiddelindustrien er sitt ansvar bevisst når det kommer til den viktige oppgaven å informere om de enkelte legemidlene.

Jeg tror ikke på påstanden fra den amerikanske visejustisministeren om at slike forlik anses som forretningskostnader. Den etiske prisen er altfor høy, og aksjonærene - de som tross alt eier alle disse selskapene - er ikke villige til uten videre å plassere kapital i selskap som går på den ene forlikssmellen etter den andre, dersom det faktisk var slik at man kalkulerte med dette som "forretningskostnader".

Det viktigste i kjølvannet av denne aktuelle saken er likevel hva det selskapets toppsjef sier: At selskapets fremgangsmåter for salg og markedsføring allerede er fundamentalt forandret. Vi som bransje endrer oss hele tiden, og - vil jeg hevde - stadig til det bedre. For vi er vårt ansvar bevisst, når vi skal hjelpe til å skape en bedre hverdag for pasienter over hele kloden.