Høring om alternativ medisin

LMI har avgitt høringsuttalelse til det såkalte Aarbakkeutvalgets innstilling om alternativ medisin.

HØRING NOU 1998: 21 ALTERNATIV MEDISIN
Legemiddelindustriforeningen (LMI) viser til brev fra Sosial- og helsedepartementet av 5. februar, og takker for anledningen til å uttale oss om NOU 1998:21.
LMI er i tvil om hvorvidt begrepet alternativ medisin er egnet for å beskrive den virksomhet det gjelder. LMI ser mange fordeler av at ordet medisin reserveres for virksomhet som har dokumentert effekt vurdert ut fra gjengse medisinsk-vitenskapelige kriterier. Den virksomhet det oftest er tale om i den sammenheng Utvalget omtaler, er snarere alternativ behandling til den etablerte, medisinske behandling. LMI skulle derfor ha ønsket at dette begrepet var blitt brukt gjennomgående istedenfor begrepet alternativ medisin. Når dette likevel ikke er blitt gjort av utvalget, velger LMI i det følgende å benytte utvalgtes eget begrep, selv om det neppe er det beste for å beskrive den virksomhet det her er tale om.
LMI er positiv til at man nå for første gang har fått en gjennomgang av alternativ medisin i Norge. Markedet for alternativ medisin har vært voksende gjennom lengre tid, og det var et klart behov for å få en samlet offentlig kartlegging av tilbudene slik man har fått i form av denne offentlige utredningen.
Offentlig informasjon og forskning om alternativ medisin
Tilbudet av alternativ medisin er mangfoldig og uoversiktlig for de aller fleste. LMI støtter derfor utvalgets forslag om å opprette en informasjonsbank for alternativ medisin. Gjennom et slikt system kan det bli lettere for pasienter å finne frem til den seriøse delen av alternativ medisin.
LMI er også positiv til mer offentlig forskning omkring alternativ medisin. Derfor støtter LMI forslaget om å etablere et forskningssenter for alternativ medisin, slik dette er beskrevet i utvalgets kapittel 15.6.2. En viktig forutsetning for å kunne ta stilling til alternativ medisin er mer kunnskap om behandlingens effekter. Den kunnskapen får man bare gjennom seriøs forskning. LMI er derfor tilfreds med at utvalget legger til grunn at forskningsinnsatsen på alternativ medisin skal økes uten at kravene til vitenskapelighet svekkes.
Forholdet mellom legemidler og naturmidler
Utvalget gir i kapittel 10 en nøktern og saklig beskrivelse av naturpreparater, kosttilskudd, helsekost og lignende. Fremstillingen på dette punkt er imidlertid lite problematiserende i den forstand at sentrale aspekter ved omsetningen av slike midler, heretter kalt naturmidler, ikke tas opp til diskusjon.
Det som her er omtalt som naturmidler er ingen ensartet gruppe. For det første finnes det naturlegemidler som er godkjent hos Statens legemiddelkontroll (SLK). Dernest kommer preparater laget av urter og andre stoffer (f.eks. vitaminer og mineraler) som er bestemt til å konsumeres av mennesker. I det følgende vil vi holde naturlegemidlene utenfor begrepet naturmidler, og kun diskutere preparater som ikke er vurdert av SLK.
Naturmidlene konkurrerer i dag med tradisjonelle legemidler, og særlig reseptfrie legemidler.
Legemidler skiller seg grunnleggende fra naturmidler ved at effektene er godt dokumentert, vurdert og godkjent av et offentlig organ (SLK). Naturmidler påberoper seg ikke sjelden tilsvarende virkninger som legemidler, men uten at dette kan vises i tilsvarende dokumentasjon.
Bruk av påstander om medisinsk effekt i markedsføring er lovregulert. Likevel eksisterer det en gråsone der det tillates at man kan bruke uttrykk som "virker godt for halsen", "styrker immunforsvaret" etc. Selv om dette ikke anses å være direkte medisinske påstander, kan det virke salgsfremmende for produktene det reklameres for, til tross for at det mangler dokumentasjon som viser at produktet faktisk virker slik markedsfører hevder.
LMI mener at det må stilles strengere krav til markedsføring av naturmidler når det gjelder:
Dokumentasjon av påstander om effekt i markedsføringssammenheng. Alle påstander om effekt og hva "det virker godt for" må kunne dokumenteres.
Registrering. LMI mener at alle naturmidler som skal tillates solgt må være registrert i et offentlig register. Dette vil gjøre det enklere å spore opp preparatene. En slik registrering må imidlertid ikke anses som en form for offentlig godkjenning av preparatene. Det skal kun være en fortegnelse over hva som selges på det norske markedet, hvem som markedsfører preparatet og hva preparatet inneholder.
Merking. Naturmidler bør merkes med teksten: "Den medisinske virkning av dette preparat er ikke vurdert av norske helsemyndigheter".
Betalingsvilje og kontroll med markedsføringen av helsetjenester
Når sykdom eller plager inntreffer kan folk ha en stor betalingsvilje for å bli kvitt sine lidelser. Betalingsviljen vil stige i takt med sykdommens alvorlighet. Dersom den tradisjonelle behandlingen ikke har ført frem, vil man lett kunne se seg om etter alternative behandlingsmetoder.
Folks betalingsvilje for sykdom skaper et marked for tilbydere av helsetjenester. Den høye betalingsviljen for egen helse, gjør at mange kan betale nær sagt hva det skal være for produkter som gir inntrykk av å gi bedre helse. Av den grunn er det nødvendig å regulere markedsføringen av helseprodukter og tjenester strengere enn for andre varer og tjenester. Regelverk i seg selv er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for at markedsaktørene faktisk overholder bestemmelsene. I tillegg kreves det kontroll- og sanksjonsmidler.
I legemiddelindustrien er det bransjens eget råd, Rådet for vurdering av legemiddelinformasjon, som kontrollerer og sanksjonerer brudd på offentlige såvel som bransjeinterne markedsføringsregler. Overtramp kan straffes med gebyrer opp til 300 000 kroner. Gjennom dette bransjeinterne selvjustisorganet sørger legemiddelindustrien selv for at markedsføringsreglene overholdes. Dette bidrar til at den harde konkurransen mellom legemiddelprodusentene holdes på et saklig nivå.
LMI er skuffet over at Aarbakkeutvalget ikke har gjennomgått markedsføringsvirksomheten til naturmiddelselgerne. I et marked med stor betalingsvilje for helse og begrensende offentlige ressurser til å overvåke og sanksjonere brudd på markedsføringslovgivningen, er det mulig for tilbydere av naturmidler å tjene gode penger på relativt lettvinte og udokumenterte påstander om virkning. LMI mener derfor at det bør opprettes et eget "råd" som skal gjennomgå, kontrollere og sanksjonere markedsføringen til tilbydere av alternativ medisin. Et råd for vurdering av alternativ medisin vil kunne sikre at markedsføringen av alternative helsetjenester skjer på en forsvarlig måte dersom rådet gis muligheter til å sanksjonere overtramp. Helsemyndighetene kan forsøke å oppmuntre markedsaktørene til selv å etablere dette rådet som et selvjustisorgan hvor også Forbrukerombudet eller en annen representant for forbrukerne er representert.