Kampen mot AIDS i Afrika krever forskning

LMI med debattinnlegg i Nationen.

Av: Administrerende direktør Helge Lund, Legemiddelindustriforeningen

WTOs patentregler tar liv, sto det å lese i Nationen 11. desember. Avisen skriver at "billige etterligninger av viktige medisiner" redder livet til Aids-syke, og at patentbeskyttelse av legemidler dermed tar liv.

Nye medisiner er patentbeskyttet i en begrenset periode. Fjernes disse patenterettighetene helt eller delvis, vil det ikke være økonomisk mulig å forske frem nye medikamenter. Etter at patentet er gått ut, åpnes det for at andre seriøse legemiddelfirmaer produserer samme type medikamenter, og konkurransen medfører at prisen går ned. Men også disse medisinene kan dessverre være for dyre og for vanskelig å få tak i for folk som ikke engang har tilgang til mat, husvære eller legehjelp.

Hva kan gjøres?
Hva kan gjøres for å bedre tilgangen på gode medisiner for verdens fattige? Hvordan kan legemiddelindustrien bidra til at det finnes medisiner for de sykdommer som rammer folk i den tredje verden, og hvordan skal de fattige få råd til å kjøpe dem?

Dette er spørsmål som opptar både helsearbeidere i den tredje verden, Verdens Helseorganisasjon (WHO) og legemiddelindustrien. Det finnes det ingen enkel løsning på dette problemet.

Utgangspunktet må være at dette ikke kan løses av legemiddelindustrien alene, men i et samarbeid mellom industrien og lokale og globale myndigheter. Gratis legemidler uten et fungerende helsevesen vil kunne skape svære problemer i form av feilbruk, utvikling av resistens i befolkningen osv.

Det er riktig at noen "billige etterligninger" kan virke godt mot sykdom. Men u-landene oversvømmes dessverre av billige og dårlige etterligninger av medisiner, som virker dårlig eller ikke virker i det hele tatt. Forfalskede medisiner, produsert i den tredje verden er "big business" og tar mange liv. Dette problemet løses ikke ved å fjerne patentrettigheter på virksomme medisiner.

Prioritering av helse
Vi vil advare mot lettvinte fremstillinger av medikamenter som løsningen med stor L på aidsepidemien - uansett pris. Denne epidemien kan man kun få kontroll over med en massiv mobilisering av samfunnet i prioriteringen av forebyggelse av AIDS. Nye aidsmedisiner medfører at pasientene kan leve lenger med sin sykdom, men de stopper ikke smittefaren. I altfor mange land i Afrika og Asia viser myndighetene liten vilje og evne til å satse på helseopplysning og forebyggelse av sykdom. Mange internasjonale legemiddelfirmaer samarbeider med private organisasjoner om opplæring, organisering og drift av primærhelsetjeneste i den tredje verden. Dette er viktig hjelp, men viktigere er det at myndighetene i det enkelte land setter helsevesen høyere på sin egen prioriteringsliste, slik budskapet fra generaldirektøren i WHO, Gro Harlem Brundtland, også er. Dessverre er mange statsledere i de fattigste landene mer interessert i å anvende begrensede ressurser til våpenkjøp enn til helse.

Samarbeid om å bekjempe malaria
Legemiddelindustrien har selvfølgelig en egeninteresse i at fattige mennesker får bedre helsehjelp og større tilgang til gode medisiner. Men for dem som arbeider med å utvikle og selge legemidler, er de etiske spørsmålene omkring hvem som skal få hjelp til å behandle sykdom like viktige som for befolkningen for øvrig. Mange store legemiddelselskaper bruker derfor betydelige midler til donasjoner, og arbeider også med utvikling av legemidler til grupper som har liten kjøpekraft. En del av dette arbeidet skjer sammen med blant andre WHO. Et eksempel er forskningen på malaria, hvor et stort samarbeidsprosjekt mellom industrien og blant andre WHO og Verdensbanken nylig ble presentert.

For legemiddelindustrien er en diskusjon om disse og andre løsninger viktig og nødvendig. Mer eller mindre fornuftige løsninger er kastet inn i debatten. Debatten dreier seg som så ofte om graden av regulering eller stimulering. Erfaringen fra andre områder viser at man kommer lengst ved å stimulere industrien til innsats.

For å stimulere til forskning og utvikling av medikamenter for sjeldne sykdommer, innførte amerikanske myndigheter gunstigere rammebetingelser for forskningen på dette feltet. Resultatet ble en tidobling av nye legemidler til behandling av sjeldne sykdommer. På samme måte vil man kunne stimulere til forskning på U-landenes sykdommer. Dette kan gjøres ved at FN-organisasjonene engasjerer seg på samme måte. Det nye samarbeidet mellom Verdens helseorganisasjon og legemiddelindustrien om malariaforskning viser at det er mulig.