Legemiddelindustrien

Bakgrunn: Forfalskede legemidler truer enkeltpersoners liv og helse
Forfalskning av legemidler er en kriminell handling der varen bevisst og uredelig er feilmerket
i forhold til innhold, identitet og/eller kilde. Det kan være forsøk på å fremstille det originale virkestoffet i riktig mengde, men ofte vil forfalskningene være ett eller flere av følgende:

a) Feil mengde virkestoff
b) Et annet virkestoff
c) Intet virkestoff
d) Skadelige tilsetningsstoffer (som f.eks. veimaling)

Tilvirkingen av forfalskede legemidler foregår naturlig nok uten kontroll av produksjonen. Ofte produseres forfalskningene i skjulte garasjer og kjeller m.v. En stor del av forfalskningene antas å ha opprinnelse i Asia og i land i det tidligere Sovjetunionen.

Problemets omfang
I Norge oppdager Tollvesenet nærmest daglig forsendelser fra utlandet med falske legemidler som nordmenn har bestilt på internett. Selv om internetthandel har vist seg å være den viktigste innfallsporten for forfalskede legemidler i Vest-Europa, er det også oppdaget forfalskede legemidler i den tradisjonelle forsyningskjeden. Det forekommer utstrakt handel mellom legemiddelgrossister på tvers av landene, såkalt sekundærhandel eller parallellhandel. I Storbritannia er det påvist forfalskede legemidler gjennom slik sekundærhandel. Legemidlet som ble utsatt for forfalskning i Storbritannia parallellimporteres også til Norge av norske grossister, hvilket understreker at også Norge kan rammes dersom falsknerne lykkes med å få legemidlene inn hos en grossist i den tradisjonelle forsyningskjeden et sted i EØS-området. Omfattende grossisthandel gjennom flere ledd og ompakking av legemidler bidrar til å øke risikoen for at forfalskninger også kan nå norske pasienter gjennom den tradisjonelle distribusjonskjeden.
I utviklingsland har forfalskede legemidler i lang tid vært et stort problem. WHO anslår at 20% av legemidlene i noen av landene i den tidligere Sovjetunionen er forfalskede. I enkelte land i Afrika, Asia og Sør-Amerika er mer enn 30% av legemidlene forfalskede. I den vestlige verden utgjør internetthandel fra nettsteder som er på siden av den tradisjonelle medisinforsyningen den viktigste kilden til forfalskninger. I følge WHO antas mer enn halvparten av legemidler som omsettes via internett å være forfalskninger.
Den globale omsetningen av forfalskede legemidler anslås å bli ca. 75 milliarder USD i 2010, hvilket er en økning på 90% siden 2005. Narkotikaomsetningen er til sammenligning på ca. 50 milliarder USD. Til forskjell fra narkotika, innebærer det forholdsvis liten risiko både med hensyn til oppdagelse og med hensyn til straffeutmåling å drive med forfalskning av legemidler. At forfalskede legemidler kan drepe ble tydelig under en hjernehinnebetennelsesepidemi i Niger i 1995. Mer enn 50 000 mennesker ble vaksinert med falske vaksiner. Det førte til 2 500 dødsfall.
Reseptfrie legemidler er gjennomgående rimeligere enn reseptbelagte, og det er derfor mindre potensiell fortjeneste for kriminelle ved å forfalske i disse i forhold til patenterte reseptbelagte legemidler.

Forslag til tiltak

Bevisstgjøring i distribusjonskjeden
Det er viktig at alle ledd i distribusjonskjeden samt leger og myndigheter har årvåkenhet i forhold til forfalskninger. Rapporter fra pasienter om legemidler som ikke virker som forutsatt bør undersøkes i forhold til om pasienten kan ha fått forfalsket vare. Det bør regelmessig foretas en gjennomgang av distribusjonsrutinene for å sørge for at man har tatt forhåndsregler mot å få inn falske legemidler i systemet.

Åpne for seriøs internetthandel
Internetthandel er forbrukervennlig og mange pasienter ønsker å kjøpe sine reseptbelagte legemidler fra et internettapotek. I dag kan norske pasienter kun benytte useriøse internettapotek der det er stor risiko for å forfalsket vare hvis de vil kjøpe reseptbelagte legemidler på nett. Ved å legge forholdene til rette for seriøs internetthandel med legemidler vil det bli mindre attraktivt å handle på illegale nettapotek, og færre norske pasienter vil få falske legemidler i posten.

Bedre sporbarhet
I EU arbeides det med å få innført et krav til sporbarhetssystem for reseptbelagte legemidler. Systemet vil kunne spore hver enkelt pakke fra produsent og fram til pasient. Identifiseringssystemet vil gjøre det umulig å selge samme pakningsnummer flere ganger foruten at det på andre måter vil tilnærmet umuliggjøre salg av forfalskede originale legemidler i den legale distribusjonskjeden. LMI støtter derfor at det innføres et slikt system for reseptbelagte legemidler.

Skjerping av straffene for forfalskning av legemidler
Fortjenesten ved å forfalske legemidler er stor samtidig som straffenivået er lavt. Det innebærer at det for kriminelle kan være mer lukrativt å forfalske legemidler enn å selge narkotika. Med tanke på hvilke alvorlige helsekonsekvenser forfalskede legemidler kan påføre brukeren, bør straffene for å forfalske legemidler eller å omsette forfalskede legemidler skjerpes betydelig. Strafferammen bør opp på nivå med omsetning av narkotika. En skjerping av strafferammen vil også medføre at toll og politi vil kunne prioritere denne typen kriminalitet høyere.

Originalforseglingene må ikke brytes
Det er vanlig at parallellhandlere pakker om legemidler når disse flyttes fra et marked til et annet. I forbindelse med ompakking oppstår det en viss fare for at originale legemidler kan bli byttet ut med forfalskede legemidler. Parallellhandlere handler med en rekke ulike grossister, og gjennom ompakking kan det bli vanskeligere å spore hvor legemidlet har vært på veien fra fabrikk til pasient. Det bør innføres forbud mot å bryte forseglingen på originalpakkene på veien fra fabrikk til pasient. Et slikt forbud vil være den sikreste måten å sørge for at de sikkerhetstiltak som produsenten har tilført pakningene for å unngå forfalskninger får virke etter hensikten.
Se også: Forfalskede legemidler (pdf)