Legemiddelindustrien

Policydokument
Næringsutvikling i Norge

• Norge må få en helhetlig offentlig satsing på helseindustri som ser på hele næringens verdikjede, fra forskning til pasient ("Det sjette satsingsområdet").
• Biomedisin kan bli en viktig vekstnæring for Norge og bidra til å imøtekomme de store samfunnsutfordringene som vi står overfor i årene fremover.
• Nye innovative legemidler som er funnet kostnadseffektive for samfunnet må tas i bruk og gjøres tilgjengelig for pasientene.
• Det er behov for insentiver som stimulerer til økt kommersialisering av medisinsk forskning og forsknings- og næringsutviklingssamarbeid mellom industrien, helseforetakene, universitetene og TTOene.
• Det er behov for langsiktig kapital som er øremerket helseindustrien og som tar hensyn til det lange utviklingsløpet for nye legemidler. Dette innebærer nye såkornmidler og en justering av Investinors mandat.
• Finansieringsordningene gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge må tilrettelegges for produksjon og bransjens lange forsknings- og utviklingsbehov.
• Det må bli attraktivt for internasjonal legemiddelindustri å investere i forskning og utviklingsprosjekter i Norge.
• Det må legges til rette for rammevilkår som tar høyde for at en biomedisinsk næring er global fra første stund.

Visjon
Næringen skal:

• gi verdifulle bidrag til BNP, eksportinntekter og arbeidsplasser
• utgjøre en betydelig produksjonsindustri
• videreutvikle viktig kompetanse og innovasjon i Norge
• komme norske pasienter til gode og bidra til løsninger på store samfunnsmessige utfordringer
• bidra til at de betydelige offentlige forskingsinvesteringene innen medisin kommer samfunnet til gode
• sikre at Norge tar del i den neste økonomiske og teknologiske utviklingen - «bio-økonomien»
• bidra til at Norge når sine nasjonale forskningsmål på 3% av BNP

Helseindustri som Norges 6. satsingsområde - en helhetlig strategi
Biomedisin utgjør en betydelig del av norsk helseindustri. Biomedisin (biologisk og farmasøytisk legemiddelutvikling) er en kunnskapsbasert næring som gjennom forskning og innovasjon oppnår medisinske fremskritt som kommer hele helsetjenesten til gode. Næringen kan bidra til å imøtekomme helseutfordringene i Norge, så vel som mange land i verden står overfor, og samtidig bidra til verdiskaping og viktige eksportinntekter for Norge, samt etablering av nye arbeidsplasser.

Mange land har sett potensialet innen biomedisin og har etablert, eller er i ferd med å etablere, nasjonale satsingsprogrammer på helseområdet. Det kreves en tilsvarende helhetlig norsk satsing for at vi skal kunne forbli konkurransedyktige.

Dagens mange ulike initiativ (Nasjonal strategi for bioteknologi, Forskningsrådets nye program for bioteknologi, Nasjonal helse- og omsorgsplan, Innomed, Forsknings- og innovasjonsstrategier i RHF-ene m.fl.) vil være tjent med en overordnet koordinering. Et offentlig engasjement for industrien vil også gi et viktig signal for private investorer og tilføre privat kapital til en næring med et økende finansieringsbehov i årene som kommer.

Grunnlaget for biomedisinsk næringsutvikling i Norge
Norge har gode forutsettinger for å lykkes innen biomedisin fordi:

• biomedisin er Norges sterkeste forskningsfelt. Nesten 60 % av alle publikasjoner er innen medisin/helse/naturvitenskap
• det er opparbeidet en god underskog av små biomedisinske selskaper med stort potensial organisert gjennom fokuserte klynger og organisasjoner (bla. Oslo Cancer Cluster, Nansen Neuroscience Network, Oslo Medtech, Biotekforum, LMI, Inven2, m.m.)
• større og større andel av forskning og verdiskapning skjer i mindre og yngre selskaper. De store multinasjonale selskapene baserer sin FoU-virksomhet på allianser med mindre selskap og utgjør dermed et marked for disse.
• global legemiddelindustri etablert i Norge bidrar med spisskompetanse på produktutvikling så vel som forretningsutvikling, ressurser og kompetanse for klinisk forskning, tilgang til internasjonale nettverk foruten tilgang til innovative legemidler
• legemiddelindustri med produksjon er etablert i Norge. Dette gir tilgang på svært viktig produksjonskompetanse for oppstartvirksomheter som ønsker å produsere i Norge
• vi har unike helseregistre og biobanker (Kreftregisteret, HUNT, m.fl.) og nærhet til naturressurser (havforskning, bioprospektering)

Kommersialisering av legemiddelforsking og tilgjengeliggjøring av nye innovative legemidler
For å utløse potensialet som ligger i norsk biomedisinsk industri, er det behov for en helhetlig offentlig strategi der helsepolitikken støtter opp om sentrale næringspolitiske mål. Det offentlige må, gjennom legemiddelpolitikken, belønne innovasjon innenfor legemiddelområdet ved at nye og innovative legemidler som er funnet kostnadseffektive for samfunnet raskt tas i bruk og gjøres tilgjengelige for pasientene.

Det må etableres insentiver som stimulerer til økt kommersialisering av medisinsk forskning. Patentering og utprøvende legemiddelforskning må bli meritterende og gi uttelling på linje med annen forskning. Videre er det nødvendig å få på plass et godt forsknings- og næringsutviklingssamarbeid mellom industrien, helseforetakene, universitetene og TTOene. En utvidelse av Skattefunn samt innføring av andre samfunnsnyttige skatteincentiver vil stimulere til privat investering i FoU-intensiv næringsutvikling. Det må videre bli mer attraktivt for internasjonal legemiddelindustri å investere i forskning og utviklingsprosjekter i Norge samt å danne partnerskap med norske oppstartsselskaper.

Behov for langsiktig kapital
En hel generasjon med lovende oppstartsselskaper rammes nå av kapitaltørke. Viktige deler av det offentlige virkemiddelapparatet når i praksis ikke frem til industrien. Samtidig har uro i kapitalmarkedet gjort det svært krevende å hente inn privat langsiktig risikokapital.

Forskning og utvikling av legemidler har et langt utviklingsforløp og er svært kapitalkrevende. For at næringen skal kunne utvikle seg er det behov for langsiktig og risikovillig kapital. Det er avgjørende at bransjen selv bidrar til å styrke kompetansen om næringen på investorsiden, men delfinansiering fra det offentlige vil ha stor betydning for å tiltrekke seg nødvendig kompetent privat kapital. Derfor bør dagens offentlige investeringsfond gjennomgås og tilpasses bransjens langsiktige utviklingsfase.

Biomedisin bør inn som et spesifikt satsingsområde i Investinors mandat. På den måten vil fondet kunne bygge opp den interne kompetansen som er nødvendig. Nye såkornmidler må raskt komme på plass, og for å sikre at midlene blir tilført helseindustrien må de øremerkes.

Virkemiddelapparatet og offentlige programmer
Virkemiddelapparatet og statlige finansieringsordninger må tilrettelegges for produksjon og bransjens lange forsknings- og utviklingsbehov. Det innebærer at Norges forskningsråd og Innovasjon Norge tar hensyn til bransjens egenart og innretter sine programmer og tildelingskriterier med høy prioritet på kommersiell næringsutvikling. Det er viktig med kontinuitet og forutsigbarhet i virkemidlene, slik at ikke sårbare oppstartsselskaper blir skadelidende.

Policydokument om Næringsutvikling i Norge