Helsedirektoratet har for tiden fem nye kreftlegemidler til vurdering. Statsråden vil ikke ta stilling til sakene

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har svart på spørsmål om kreftlegemidlet Yervoy.

Svar på skriftelig spørsmål:

Spørsmål
Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Vil statsråden sørge for at kreftmedisinen ipilimumab snarest blir tilgjengelig for pasienter med alvorlig føflekkreft med spredning, og hva vil statsråden gjøre for å forenkle prosedyrene slik at nye medisiner kan komme inn under refusjonsordningen og kan bli raskere tilgjengelig for norske pasienter?

Begrunnelse
Undertegnede vil vise til oppslagene i TV2 denne uken hvor vi ser en pasient fra Hordaland som har vært med på et forsøksprosjekt med kreftmedisinen ipilimumab og opplever å ha fått livet i gave på nytt. Samtidig ser vi en 20 år gammel mann, som også har malignt melanom med spredning hvor legene sier at de ikke kan gjøre mer med de behandlingsmetoder som er tilgjengelig. I Danmark har dette legemiddelet vært tilgjengelig siden oktober 2011. I Norge er medikamentet godkjent, men det hevdes at det nå gjøres en kost/nytte vurdering. En behandling for denne personen er anslått å koste 800.000 kroner. Så lenge dette oppfattes som en ny og lovende behandling for en pasientgruppe som til nå har hatt meget dårlig prognose, så virker det meningsløst for undertegnede at ikke medisinen blir raskt tilgjengelig og kommer inn under refusjonsordningen. Det er også grunn til å stille spørsmål om hvorfor det tar så mye lenger tid å få godkjent nye medikamenter og å få tatt dem i bruk i Norge enn det vi kan se fra våre naboland. Helsedirektøren antyder i oppslaget i TV2 at en skal se på rutinene for dette, og det synes åpenbart at det her må være mulig å få til langt raskere fremdrift, og en langt bedre refusjonsordning, til beste for norske pasienter.

Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Legemiddelet representanten Gåsvatn viser til heter Yervoy og inneholder virkestoffet ipilimumab. Behandlingen består av fire kurer som gis på sykehus over en tre måneders periode. Helsedirektoratet vurderer tilgjengelig internasjonal kunnskap. Det vil, ut fra det vi vet i dag, for de fleste være livsforlengende behandling og ikke kurativ behandling. Legemiddelet har alvorlige og for noen pasienter livstruende bivirkninger. På generelt grunnlag vil jeg si at jeg i likhet med representanten Gåsvatn er veldig opptatt av at norske kreftpasienter skal få rask tilgang til ny kreftbehandling med tilstrekkelig dokumentert effekt i den offentlige helsetjenesten. I tillegg arbeider departementet for å legge til rette for at flere pasienter kan få tilgang til utprøvende behandling under trygge forhold gjennom deltakelse i kliniske studier. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder midler til helsetjenester. Dette er et godt utgangspunkt for å kunne tilby norske pasienter den behandling de etter en medisinskfaglig vurdering har størst nytte av. Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til et felles europeisk godkjenningssystem for en rekke viktige nye legemidler. Dette innebærer at disse legemidlene godkjennes (får markedsføringstillatelse) samtidig i hele Europa. Norge er forpliktet til et felles europeisk godkjenningssystem for en rekke nye legemidler (EØS-avtalen). Disse legemidlene godkjennes i en sentral prosedyre for hele Europa. Norge har 30 dager på seg til å fatte likelydende vedtak. Det betyr at viktige nye legemidler maksimalt blir godkjent en måned etter resten av Europa. Det aktuelle legemiddelet fikk markedsføringstillatelse i Norge 13. juli 2011. For å styrke arbeidet med innføring av nye behandlingsmetoder i Norge, er det under etablering et nytt system for innføring og oppfølging av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Systemet skal også sikre at nye metoder som er ineffektive og/eller skadelige for pasientene ikke tas i bruk, og bidra til utfasing av gamle metoder. Det skal brukes internasjonalt anerkjente systemer for metodevurdering av foreliggende dokumentasjon om effekt, bivirkninger og kost-nytte på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for å understøtte beslutninger om innføring av nye metoder. Systemet skal sikre lik tilgang til nye og effektive metoder. De regionale helseforetakene skal tilpasse virksomheten til de økonomiske rammebetingelsene som Stortinget har lagt for sektoren og bidra til at de ressurser som stilles til rådighet over basisbevilgningen og den innsatsstyrte finansieringen benyttes på en effektiv måte og kommer pasientene til gode. Faglige retningslinjer er viktige for å sikre mest mulig lik prioritering nasjonalt, også når det gjelder å ta i bruk nye behandlingsmetoder. Helsedirektoratet publiserer handlingsprogrammer med behandlingsretningslinjer for de ulike kreftformene som regionale helseforetak er forpliktet til å følge. Disse handlingsprogrammene oppdateres jevnlig basert på ny kunnskap. Helsedirektoratet har for tiden fem nye kreftlegemidler til vurdering for inklusjon i handlingsprogrammene. Det omtalte legemiddelet er ett av disse. Jeg mener at vi må ha gode rutiner for raskt å kunne introdusere nye legemidler som er dokumentert effektive og trygge. Jeg er informert om at Helsedirektoratet raskt vil vurdere om internasjonale erfaringer gir grunnlag for å innføre dette legemiddelet i våre behandlingsretningslinjer. Det vil til slutt være en medisinsk faglig vurdering hva som vil være hensiktsmessig behandling for den enkelte pasient.