Ambisjonen for fremtidens kreftbehandling er at pasientene ikke bare skal overleve, men leve godt med kreft. Gode registre og en langt bedre infrastruktur på sykehusene må til.
– I fremtiden tror jeg vi vil se mer personretta kreftbehandling, der hver enkelt behandling blir et forskningsoppdrag som kommer andre pasienter til nytte. Vi kommer vi til å se på kreft som en kronisk sykdom som man enten kan kurere eller leve med. Og vi vil ser mer resultater av den forebyggende arbeidet vi gjør nå, sa helseminister Bent Høie i en videohilsen til møtet om Fremtidens kreftbehandling, som ble arrangert av LMI, Kreftforeningen, OCC, AstraZeneca, MSD og Janssen under Arendalsuka onsdag.
Kreftforskning er et felt med mye optimisme der nye behandlingsmetoder som celleterapi, genterapi, immunterapi og persontilpasset behandling lover mye. Men hva kan vi egentlig tilby av slik behandling i dag? Sammen med Kreftforeningen, OCC, AstraZeneca, MSD og Janssen inviterte vi politikere, beslutningstakere, klinikere og andre interesserte til en realitetssjekk og en sniktitt inn i fremtiden.
Registerdata en uutnyttet ressurs
DATAPRAT: Giske Ursin og Jònas Einarsson i sofaprat med moderator Hilde Widerøe Wibe.
Jònas Einarsson i Radforsk og Giske Ursin ved Kreftregisteret var invitert til sofaprat med moderator Hilde Widerøe Wibe, og det samme var tre av forskerne bak MetAction-studien, Anne Hansen Ree, Gunhild M. Mælandsmo og Kjersti Flatmark.
På spørsmål om hva de tenker om fremtidens kreftbehandling, om det finnes muligheter vi ikke utnytter, var svaret fra Ursin og Einarsson et klart ja. Registerdata er et stikkord.
– Vi trenger mye mer data inn i registrene våre, og gode koblinger mellom dem, slik at vi vet om pasientene får riktig medisin, sa Giske Ursin.
For å vite om behandlingen som gis til norske pasienter er den beste behandlingen, er det viktig at legene registrerer behandlingen de gir. Men det er ikke så enkelt at man kan dumpe all informasjon inn i registrene, det må bygges et system som kan ta imot informasjonen og filtrere den ut.
Jonas Einarsson i Radforsk er enig med Ursin i at det er svært viktig å følge pasientene videre slik at vi vet hva som skjer både i løpet av, og etter behandling. Slik kan man finne ut hvilke pasienter bestemte behandlinger skal brukes på, og hvilke det ikke bør brukes på. Hvis man i tillegg får oversikt over mutasjoner og genforandringer i pasientenes svulster kan behandlingen bli mer persontilpasset, og langt mer samfunnsøkonomisk smart.
– Hvis vi har ett sted å gå for å finne disse opplysningene, og man lett kunne koblet dataene sammen, ville det være svært hjelpsomt, sa Einarsson.
Fremtidens kreftbehandling finnes
Gunhild Mælandsmo fortalte om MetAction-studien der nettopp genforandringer og mutasjoner har stått sentralt. Forskerne har gjort bredspektret sekvensering av arvematerialet i svulsten til sine pasienter for å finne ut hvilken behandling pasienten skal få. Det har krevd svært bred kompetanse og samarbeid mellom mange fagdisipliner.
I løpet av studien ble det bygd opp en omfattende infrastruktur på sykehuset, som inkluderte blant annet radiologer, patologer, bioinformatikere og onkologer, og ikke minst et eget tumorboard som diskuterte behandlingen til hver enkelt pasient.
Håpet for forskerne er at en slik måte å behandle kreftpasientene på blir en del av rutinebehandlingen til norske pasienter, og ikke bare begrenset til en klinisk studie som avsluttes.
– Dette er teknologi som finnes i dag, og vi har vist at det er mulig å gjøre dette i det vanlige helsevesenet. Pasientene forventer også at de skal få tilbud om denne typen diagnostikk og behandling. Men dette er ekstremt ressurskrevende, vi må ha nye fagpersoner inn, og det må vilje til for å få dette til i vanlig kreftbehandling, sa Kjersti Flatmark.
På spørsmål om Metactionarbeidet kan knyttes til det nyopprettede ekspertpanelet, som skal bistå pasientene med en ny vurdering (second opinion) av sine behandlingsmuligheter, var Anne Hansen Ree positiv.
– Det var en veldig god ide. De skal konstituere seg i slutten av august, så den ideen skal jeg ta opp med dem, sa Ree.
MetAction-forskerne likte også tanken på et eget pakkeforløp for presisjonsmedisin.
Samarbeid og partnerskap en nøkkel
DEBATT: Karita Bekkemellem (LMI), Sveinung Stensland (H), Ruth Grung (A) og Kirsten Haugland (Kreftforeningen).
Kirsten Haugland fra Kreftforeningen, Karita Bekkemellem fra LMI, Sveinung Stensland fra Høyre og Ruth Grung fra Arbeiderpartiet var invitert til debatt om fremtidens kreftbehandling. Både Haugland og Bekkemellem mener vi kan bli enda flinkere til å oppdage kreft tidlig, og til å forebygge kreft.
– Det feltet vi diskuterer nå er kanskje det vanskeligste feltet å jobbe med i norsk politikk. Det er krevende, har mange utfordringer og forventinger, og så vet vi at debattene ofte handler om dag-til- dag-politikk som gjør det vanskelig å tenke langsiktig. I fremtiden håper jeg at vi så snart vi er født kan få en vaksine som gjør at kreft ikke lenger er et tema. Vi tar hele tiden nye medisinske skritt, vi må tørre å ha ambisjoner om forskningen. Norge har unikt fortrinn som vi ikke evner å bruke godt nok i dag. For å realisere drømmene våre må det samarbeid og partnerskap til. Dørene bør ikke lukkes, men åpnes. Ingen av oss har fasiten i dag, men vi må tørre å prøve – sammen, sa Bekkemellem.