Arbeidsjern med varmt hjerte

Publisert 14. september 2018

Hver arbeidsdag i 40 år har han gledet seg til å gå på jobb. Slik er det når man jobber med noe meningsfylt, mener Eckart Holtz (67). Nå motiverer han seg for pensjonistlivet.

Han har 30 års fartstid i Nycomed (som nå heter GE Healthcare) – 10 år som forsker og 20 år som forskningsleder.

– Jeg er så stolt over å ha vært med på å bygge opp et lite norsk familieselskap til å bli en del av et stort internasjonalt konsern som leverer livsviktig kontrastvæske til pasienter over hele verden, sier Holtz.

I 2010 ble han seniorrådgiver i LMI med ansvar for det regulatoriske feltet, og de siste tre årene av sin karriere har han jobbet mest med å få på plass sikkerhetstiltak mot falske legemidler i Norge.

Berlinmuren skilte mor og barn

Du har kanskje hørt den tyske aksenten hans, og tenkt over at navnet ikke klinger urnorsk?

– Jeg er født og oppvokst i Berlin, nærmere bestemt Vest-Berlin. Min mor var skilt og vi var fem barn. Hun jobbet som lege ved et sykehus i Øst-Berlin, så da muren ble bygget i 1961 ble hverdagen vanskelig. Det var som å bo på Majorstua og jobbe på Grünerløkka og plutselig var det forbudt å dra til Grünerløkka. Moren min var en av de få som fikk lov til å passere muren hver dag fordi hun hadde den jobben hun hadde, men hun måtte jo forlate fem småbarn på den andre siden. Til slutt orket hun ikke mer, så vi flyttet – til Vest-Tyskland.

Eckart startet etter hvert på universitetet i Tübingen, og det var her han traff den norske filosofistudenten Marianne.

– Det var kjærlighet ved første blikk, smiler Eckart.

Veien til Norge

Etter å ha fullført hovedfagsoppgaven i biokjemi fikk han stipend for å studere videre i Norge – nærmere kjæresten – ved det nyetablerte Universitetet i Tromsø. Før han dro fra hjemlandet ønsket han å lære seg litt norsk.

– Det var ikke mulig å finne et norsk-kurs i Tübingen – det nærmeste jeg kom var et svensk-kurs. Så da jeg kom til Tromsø snakket jeg dårlig svensk med tysk aksent, ler han.

Etter studiene fikk han tilbud om jobb ved Nycomed på Storo i Oslo, men det var én utfordring; han hadde ikke oppholdstillatelse i Norge. 25 år gammel giftet han seg derfor med sin Marianne – muligens litt tidligere enn planlagt. Men hva gjør det? Nå har de vært gift i over 40 år, har to sønner og tre barnebarn, og sammen trener de yoga, leser bøker og går i fjellet. De har klatret både i Alpene og Himalaya, og på sistnevnte fjell karret de seg opp i 5600 meters høyde og over en isbre.

– Det var for tre år siden, og var nok den siste Himalaya-turen for oss, forsikrer Eckart.

Men han lar seg ikke skremme av utfordringer, og blir aldri lei av å lære. Så han tar gjerne et fransk-kurs på si, eller leser seg opp på russisk historie. Han er glad for alle årene i legemiddelindustrien, der læringskurven konstant har pekt oppover.

Forskerkarriere i Nycomed

Da Eckart startet i Nycomed i 1977 produserte de Nyco fruktsalt, Spenol, Globoid og røntgenkontrastvæske. Dette var på den tiden røntgenkontrastvæsken ga pasientene store smerter, og Nycomed jobbet med å utvikle et bedre produkt. Det klarte de – og i tillegg utviklet de kontrastmidler til MR og CT. Målet med forskningen var at disse væskene kun skulle gi kontrast på røntgen-, MR- og CT-bildene, og ellers påvirke kroppen så lite som mulig.

– Nycomed var i front på feltet, og vi var de første med et ikke-ionisk røntgenkontrastmiddel. Schering lisensierte det i Tyskland og et amerikansk firma lisensierte det i USA. Det ga oss inntekter til at vi kunne bygge opp en større forsknings- og utviklingsavdeling. Det var en spennende og utrolig morsom tid for meg. I starten var jeg forskningsassistent – jeg fikk kjenne på den vonde følelsen av at det norske godkjenningshierarkiet ikke anerkjente min tunge tyske utdannelse. Men til slutt fikk jeg en endelig papirene jeg trengte for å kunne gå inn i en forskerstilling ved Nycomed, og jobbet blant annet i et forskerteam sammen med en av Nordens største radiologer, professor Torsten Almén. Vi publiserte resultater fra kontrastvæske-studiene våre og dro på internasjonale kongresser for å presentere forskning av god kvalitet, sier han stolt.

Det er ikke uten grunn at Nycomed er internasjonalt anerkjent innen radiologi. En periode hadde Nycomed eget laboratorium utenfor San Fransisco og Philadelphia så Eckart har vært minst 50 ganger i USA. Det ble også mange turer til forskningssamarbeidspartneren i Tokyo i Japan.  I 1987 ble han leder for en forskningsavdeling på Storo som etter hvert besto av rundt 50 forskere, ingeniører, bioingeniører og laboratorieassistenter. Da avdelingen ble delt i en eksplorativ del og en utviklingsdel, fikk Eckart ansvaret for utviklingsavdelingen.

Samarbeid på tvers er best for alle

– Det var en vanvittig stressende periode fra 1990-95 hvor Nycomed ikke var kjøpt opp eller fusjonert, og vi hadde mange store utviklingsprosjekter med klinisk forskning. Vi jobbet mye med preklinisk forskning og fase 1 og 2-studier. Dette er en veldig spennende fase i legemiddelutviklingen der mitt team av toksikologer, farmakologer, biokjemikere og en patolog samarbeidet tett med de kliniske forskerne i Nycomed – et stort teamarbeid. I industrien har det alltid vært gode samarbeid på tvers, men vanntette skott mellom industri og akademia.  I dag gjøres den prekliniske forskningen i akademia, mens industrien og klinikerne tar den videre. Det er viktig å bruke all kompetanse på tvers av disipliner og sektorer, slik at pasientene får det beste av det beste, sier Eckart.

I 1996/97 ble Nycomed delt i en legemiddelproduksjonsdel (i dag Takeda i Asker) og en diagnostikkdivisjon. Diagnostikkdivisjonen ble fusjonert med britiske Amersham, og i 2004 ble Nycomed Amersham kjøpt opp av GE Healthcare, som fortsatt produserer kontrastvæske på Storo i Oslo og på Lindesnes i Vest-Agder.

Les mer: En kontrastfylt hverdag 

Pasientene er motivasjonen min

Eckart blir alvorlig når han tenker på de stadige beskyldningene om at industrien bare utvikler legemidler for profittens skyld.

– I industrien jobber det tusenvis av sånne som meg. Folk som har et oppriktig ønske om å løse problemstillinger som er viktige for pasientene, legene og samfunnet. Det er motivasjonen vår, og denne motivasjonen har jeg i aller høyeste grad hatt i alle disse årene. Jeg ser målet med det jeg holder på med, og ser at det er viktig.

Han mener det er viktig at legemiddelselskapene viser at det er de som forsker frem nye legemidler og får disse frem til pasientene. At de viser hva de forsker på, hva som feiler, hvor mye som feiler og hvorfor de derfor trenger så store ressurser til dette.

– Det har jeg erfart gjennom min karriere: legemiddelutvikling tar lang tid, og til tross for at man gjør så godt man kan er det mange nederlag – til tider ganske langt ut i utviklingen. Men så lenge du ser målet med det du holder på meg, er motivasjonen der.

Er det forskjell på innovasjon før og nå?

– Innovasjon kan jo være både de store hoppene og de små forandringene. Alle er like viktige. De nye kreftlegemidlene som kommer nå, er store innovasjoner som skriver historie. Men jeg har like stor respekt for innovasjoner som ikke når førstesidene på avisene. De som gjør livet lettere for både helsepersonell og pasienter. For eksempel en ny salve mot et plagsomt utslett, eller at man kan erstatte en sprøyte med en tablett. Tenk på all forskningen og produktutviklingen som ligger bak, og hvor stor nytte det har for de det gjelder! Nycomed og GE Healthcare står bak innovasjoner innen diagnostiske legemidler som bidrar til å stille diagnoser eller følge et sykdomsforløp hos pasientene. Produktene brukes i kombinasjon med medisinsk teknisk utstyr som røntgen, MRI, nukleærmedisin (SPECT og PET) eller ultralyd, og dette er innovasjoner som hver eneste dag kommer millioner av pasienter til nytte, sier han.

På ukjente stier

Etter 30 år i Nycomed/GE ville Eckart prøve nye utfordringer, og gikk til stillingen som forskningsdirektør i legemiddelselskapet Pronova, som da nylig hadde fått godkjent sitt egenutviklede omega-3-fettsyre-baserte legemiddel på det europeiske markedet, og var på vei inn på markedet i USA og Japan.

– Det var en lærerik, men kort tid i Pronova. Overgangen fra et stort internasjonalt konsern med mange produkter til en liten organisasjon med ett produkt føltes ikke helt riktig for meg, så etter en liten omvei endte jeg opp i LMI, smiler Eckart.

Overgangen til LMI var ikke mindre overveldende; fra stort internasjonalt konsern til liten norsk bransjeorganisasjon – fra å jobbe med konkret forskning og utvikling til å jobbe med norske legemiddelpolitiske temaer som er viktige for LMIs medlemsselskaper.

– Jeg kunne ingenting om det jeg skulle jobbe med her i LMI. Jeg trodde jeg var på høyden av min karriere, jeg følte meg høy og mørk og kunnskapsrik, men så kom jeg til LMI og fant ut at jeg – litt overdrevet sagt – ikke kunne noe om de de holdt på med her. Men jeg fikk god opplæring av Elen Høeg, som jeg skulle vikariere for, og da hun etter et halvt år i permisjon fikk jobbtilbud fra MSD, hadde jeg lært så mye om det regulatoriske at LMI-direktør Karita Bekkemellem turte å gi jobben til meg, humrer Eckart.

Karita Bekkemellem har ikke angret et sekund på at hun ansatte Eckart.

– Jeg vil ha de beste folka, og med den unike erfaringen og bakgrunnen han hadde, og anbefalingene han fikk, var det enkelt å ansette ham. Og med det fikk jeg en dedikert, pliktoppfyllende, lojal og stolt medarbeider. Han har virkelig passion for legemiddelindustrien som bransje, og han er stolt av å ha vært en del av Nycomed- og GE-systemet og av alle de dyktige folkene som har gått videre derfra og brukt sin kompetanse enten i små oppstartsselskaper eller andre store selskaper, sier Bekkemellem.

Bra folk i viktig jobb

Siden han kom til LMI i 2010 har Eckart jobbet med regulatoriske saker som elektronisk pakningsvedlegg, biotilsvarende legemidler, off label-bruk av legemidler, BIA-støtte til produksjonsselskaper og diverse kvalitetssikringsarbeid. I tillegg har han arrangert en rekke møter. Eckart setter særlig stor pris på arbeidet med LMIs ulike utvalg; Regulatorisk utvalg, Kvalitetssikringsutvalget og etter hvert arbeidet i ad hoc-grupper enten rundt biotilsvarende legemidler eller arbeidet med de felleseuropeiske tiltakene mot falske legemidler (2D matrix).

– Det har vært fint både faglig og menneskelig. Det er en stor styrke for LMI at selskapene er interessert i å bidra til arbeidet vårt, og ser nytten av det. Det er nok derfor de sender sine beste folk og lar dem investere sin arbeidstid i utvalgsarbeidet, mener han.

Helt siden 2010 har også 2D matrix stått på agendaen for Eckart i LMI.

– Jeg ser at folk flakker med blikket når jeg snakker om det, fordi de tror det er gørr kjedelig. Men det finnes ikke kjedelig, for målet er at vi skal sikre pasienter mot falske legemidler. Det er en meningsfull og viktig jobb.

Vil falske legemidler til livs

Fra 9.februar 2019 skal hver eneste reseptpliktige legemiddelpakning i Europa ha en todimensjonal strekkode (data matrix-kode, også kalt 2D matrix) trykket på utsiden. Dette reguleres av EUs forfalskningsdirektiv, og det har ikke vært bare-bare å innføre. Hvert land må gjøre det på sin måte, mange parter må samarbeide, og det kreves store tekniske oppgraderinger. I Norge er det Eckart som har ledet an i dette arbeidet, først som seniorrådgiver i LMI, og deretter som daglig leder både i foreningen Nomvo og driftsselskapet Nomvec. Nomvo består av representanter fra LMI, NIGeL (som siden er nedlagt og delvis tatt opp i LMI), Legemiddelparallellimportørforeningen, Legemiddelgrossistforeningen og Apotekforeningen, som samarbeider om innføringen.

Eckart Holtz har fått seg noen aha-opplevelser underveis, blant annet om legemiddelproduksjon i Norge.

– Jeg så et kart over Europa som viste hvor mange legemiddelproduksjonsselskaper som skulle koble seg på EU-huben. Det var 50 i Sverige og bare to i Norge. Det viser hvor stort potensiale det er i farmasøytisk industri her i landet. Vi har en vei å gå.

Mer Tolstoj

Han har også fått merke at det har vært utfordrende å få til samarbeid mellom parter som ikke har hatt tradisjon for å samarbeide.

– I Europa har industrien, apotekene og grossistene hatt sine gjensidige utfordringer i årtier, men nå – i EMVO – har de funnet frem til en samarbeidsform som fungerer. Også i Norge har vi fått til et godt samarbeid mellom partene. Det har vært et langt lerret å bleke, men ved jobbe med et felles forståelsesdokument, felles vedtekter og praktisk gjennomføring har vi klart å løse utfordringene underveis. Og jeg er veldig stolt over å ha introdusert Kai Mjaanes i dette arbeidet. Han har erfaring både fra apotek- og grossistsiden, og hans kunnskap og samarbeidsevne har bidratt betydelig til fremgangen i prosjektet. Nå er vi jo faktisk også koblet opp mot EU-huben, og det er en stor milepæl! Jeg har allerede trygt overlatt roret til Kai, og er sikker på at han vil gjøre en utmerket jobb videre.

Karita Bekkemellem sier jobben Eckart har gjort på dette feltet har vært større enn mange er klar over.

– Både det store ansvaret, konsekvensene det får både i Norge og i Europa, og det å bygge opp en solid organisasjon gjør at dette har vært en enorm jobb. Så Eckart avslutter sin karriere med å være med på å legge en helt ny vei for industrien. Nå unner jeg ham gode år sammen med Marianne og resten av familien. Eckart er en elskelig person, og jeg må få si at han blir en fantastisk flott pensjonist, smiler hun.

Hva skal du gjøre nå, da, Eckart?

– Jeg skal hente Albert i barnehagen og være barnevakt for Molly. Og så skal jeg lese mer Tolstoj og Pamuk og Nesbø på nettbrettet mitt, trene yoga og kanskje lære meg litt mer fransk.