Klinisk forskningspost ved Rikshospitalet fyller i disse dager 30 år, og inviterte torsdag til jubileumsmøte om muligheter og utfordringer ved tidligfasestudier i Norden.
Klinisk forskningspost ble etablert i 1988, på det gamle Rikshospitalet, for å fremme forskning og være en servicefunksjon for forskere ved sykehuset, med og uten sponsorstøtte. I dag ligger posten sentralt plassert på «nye» Rikshospitalet, i spesialdesignede lokaler, og bidrar med planlegging og gjennomføring av kliniske legemiddelutprøvinger, i hovedsak tidligfasestudier – både sykehusinitierte og industriinitierte. Den høres kanskje stor ut, men er snarere imponerende liten.
– Vi en stue med plass til fire senger, et lite laboratorium, arkiv og en kontorplass for studiesykepleier. Vi er tre ansatte; en overlege og to studiesykepleiere, og her foregår det mange studier parallellt, fortalte seksjonsleder ved Klinisk forskningspost, Hasse K Zaré.
FEIRET FORSKNINGSPOSTEN: Karita Bekkemellem fra LMI gratulerer seksjonsleder for Klinisk forskningspost, Hasse K. Zaré og direktør ved OUS, Bjørn Erikstein.
De har blant annet studier innen hjerte- og karsykdom, diabetes, IBS, blodsykdommer, lungesykdommer, anestesi/smerte og nevrologi. Kurven over utviklingen er imidlertid ikke et hyggelig bilde å vise.
– Det som er dramatisk er kurven som viser de kommersielle kliniske studiene. Den går dessverre nedover. Vi hadde 74 studier i 2017; 48 av dem var sykehusinitierte, 26 av dem var kommersielle, sa Zaré, og viste til en uttalelse fra tidligere leder av seksjon for klinisk kreftforskning ved OUS, Steinar Aamdahl:
«Selv om kliniske studier skal være en integrert del av pasientbehandlingen, taper forskningen i kampen med pakkeforløp og tidsfrister.»
Ros fra industriansatte
Karita Bekkemellem støtter Zaré og Aamdahl i bekymringen. LMI har i flere år jobbet for at det skal tilrettelegges bedre for industrifinansierte kliniske studier i Norge, fordi gevinsten av dette er så stor; pasienter får tilgang til behandling flere år før den blir tilgjengelig på markedet, legene får kunnskap om fremtidens behandling og legemiddelselskapene får kunnskap og dokumentasjon om hvordan legemidlene fungerer.
– Vi har rett og slett ikke råd til å ikke være med og heller la andre land ta ansvar, sa Bekkemellem.
Hun er glad for at Klinisk forskningspost på Rikshospitalet eksisterer, for de bidrar til å legge til rette.
– Forskningsposten her ved Rikshospitalet er en viktig samarbeidspartner for legemiddelindustrien, som har mellom 20 og 27 studier gående her årlig. Og dere får ros av ansatte i våre medlemsselskaper som jobber med dere. De sier dere er synlige, profesjonelle, engasjerte, løsningsorienterte, tydelige, hjelper til med rekrutteringen og bidrar med godt engasjerte utprøvere, flere dedikerte og motiverte studieleger og studiekoordinatorer. Og de sier at dere samarbeider godt på tvers av avdelingsstrukturer i krevende kliniske utprøveringer. Disse ordene er vår blomsterbukett til dere i dag, sa Karita Bekkemellem.
Hun var en av flere som holdt innlegg på markeringen av 30-årsjubileet torsdag denne uken. En rekke klinikere og andre som til daglig jobber med forskning og kliniske studier, enten direkte eller indirekte, var også invitert til å holde innlegg. Blant annet flere professorer fra Oslo Universitetssykehus, samt NorCRIN, Helse- og omsorsdepartementet, Legemiddelverket og representanter for kliniske forskningsposter i de andre nordiske landene.
Stort fokus på kliniske studier
Kliniske studier har aldri har større fokus i norsk politikk, noe Karita Bekkemellem er svært fornøyd med.
– Jeg har lang erfaring med politikk og har aldri opplevd at et så smalt felt har fått et så stort løft.
Nils Olav Refsdal, seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet var invitert under tittelen «Klinisk forskning – hva vil myndighetene?»
– Svaret på det er at vi ønsker mer av det dere driver med her på forskningsposten, sa Refsdal.
Han viste til noe av det som er gjort og gjøres fra myndighetenes side, og som i hovedsak bygger på HelseOmsorg21-strategien: Program for klinisk behandlingsforskning, oversikt over kliniske studier på helsenorge.no, et prosjekt som skal legge til rette for studier på tvers av de nordiske landene, forskningssenter for klinisk behandling, strategi for persontilpasset medisin, helseanalyseplatformen og indikator for kliniske studier. Det jobbes også med å øke antall kliniske studier og økt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv.
Utfordringer for sykehusene
SAMARBEID: – Dere ved Forskningsposten er en viktig samarbeidspartner for legemiddelindustrien, sa Karita Bekkemellem.
Industrifinansierte studier gir sykehusene rundt 277 millioner kroner årlig, og gjennomsnittlig betaler industrien 156 000 kroner for hver pasient som deltar i en klinisk studie. Dette går til frikjøp av helsepersonalets tid, samt til å dekke innkjøp og bruk av utstyr og medisin. Oslo Universitetssykehus bruker 9% av sitt budsjett på forskning. Direktør Bjørn Erikstein sier myndighetenes krav om at de nå skal måles på kliniske studier, er litt utfordrende, og etterlyste forsknings-DRG.
– Det å inkludere pasienter i nye studier er kjempeviktig, men det krever en del ressurser hvis man skal gjøre dette på en god måte. Derfor er den kliniske forskningsposten et veldig godt tilbud til klinikere som ønsker å gjennomføre gode forskningsstudier, sa Erikstein.
Det kunne blant andre professor Anders Hartmann bekrefte. Han er overlege ved Nyreseksjonen og har vært flittig bruker av forskningsposten.
Viktig samarbeid med industrien
Erik Fosse er avdelingsoverlege ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, sier han ikke er en bruker av forskningsposten, men en sterk støttespiller. Innovasjonssenteret skal være en felles FOU-verktøykasse for utviklingen av nye behandlingsmetoder og – strategier, og han har god erfaring med å samarbeide med industrien.
– Å samarbeide med industrien ser vi på som en viktig oppgave, sa Fosse, som var invitert for å snakke om teknologiske muligheter for fremtiden.
Han ser det som en stor utfordring av sykehusene fortsatt er en stor bruker av telefaks, men viste også hvilke teknologiske fremskritt som allerede er tatt i bruk, og forhåpentligvis vil bli tatt i bruk etter hvert.
– Vi har tilgang til store datamengder per pasient, men her på sykehuset bruker vi den ikke. Drømmen er å kunne ta dette vellet av informasjon i bruk og virkelig ta hensyn til det i behandlingen. For i dag er det sånn at one size fits all – alle får samme behandling. Problemet er ikke bare at det er vi som tenker sånn, men at hele DRG-belønningssystemet er lagt opp til at det er sånn. Så nå må man endre hele finansieringsordningen i sykehusene, slik at det tilrettelegger for persontilpasset behandling, sa Fosse.
Han sier vi bør gå mot et verdibasert helsevesen, som hele verden nå snakker om. Det handler om å se på helsefordelene ved en behandling som betyr noe for pasienten i forhold til kostnaden behandlingen har. Det handler om å sette pasienten i sentrum.