Fremtidens pasienter vil ikke lenger være passive mottakere av tjenester, men aktivt etterspørre behandling og forebygging. Det kan være en fordel for Norge.
Helsedata, digitalisering og ny teknologi er løsningen på fremtidens helseutfordringer.
– Dagens og fremtidens pasienter lever lenger, har større kunnskap og krav, konsumerer helsetjenester, og vi eier våre helsedata. Vi vil ikke lenger være passive mottakere av tjenester, men aktivt etterspørre behandling og forebygging, sa medisinsk direktør i Pfizer, Erik Hjelvin, under første del av LMIs Helseindustrikonferanse om fremtidens helseindustri på Industri Futurum mandag.
Pasienter tar grep om egne data
Hans påstand ble bekreftet at Fabian Bolin og Sebastian Hermelin, grunnleggerne av det digitale helseselskapet WarOnCancer. Fabian Bolin er selv kreftpasient. Etter at han ble rammet av akutt lymfatisk leukemi i 2015 fikk han oppleve at ingen i helsetjenesten var opptatt av hvordan han hadde det psykisk, enda den psykiske helsen får en kraftig smell når man rammes av alvorlig sykdom. Da Bolin delte sin historie i sosiale medier fikk han oppleve hvor viktig det var både for ham selv og for andre som hadde opplevd det samme. Den første posten hans ble delt 13 000 ganger. Det resulterte først i en blogg, og etter hvert i selskapet WarOnCancer.
– Vi er en tredjepartsaktør – et globalt sosialt felleskap som bidrar til å støtte kreftpasienter og pårørende. På våre plattformer kan de dele sine historier eller følge andres, og på den måten bedre sin mentale helse. De kan registrere seg – enten som pasient, overlevende eller pårørende, dele det de ønsker av sine helserelaterte data med legemiddelindustri, akademia og helsevesen, og følge med på hvordan deres egne data hjelper både dem selv og andre i videre forskning, sa Bolin.
WARONCANCER: Sebastian Hermelin
WARONCANCER: Fabian Bolin
WarOnCancer samarbeider både med industri og akademia, og har i dag 9 ansatte, forteller med-gründer Sebastian Hermelin. De formidler kontakt mellom pasienter og forskere.
– 50 % av kliniske studier blir utsatt eller avlyst fordi man ikke finner tilstrekkelig antall aktuelle pasienter. Det er alvorlig, siden kliniske studier kan være den eneste muligheten for å overleve. Det vi bygger handler om mer enn en teknisk plattform. Vi vil gi håp og inspirasjon, og vil at pasienter skal kjenne seg som mennesker, sa Hermelin.
Alle må følge med i digitaliseringen
Helge Blindheim i Direktoratet for e-helse bekrefter at pasienters egendokumentasjon og egenrapporterte helsedata blir mer og mer viktig, og fungerer som helsetjenestens forlengede arm. Klokkene våre kan registrer antall skritt og trappetrinn, måle EKG, puls og kalorier. Kobler vi den til telefonen og legger inn flere data blir mulighetene nesten uendelige.
– Vi kan google oss til å vår egen ekspertise. Vi utfordrer helsetjenesten på nye måter. Vi mennesker er nysgjerrige og ønsker å finne ut hva vi kan få til med mobilen og våre egne data. Vi i helsetjenesten kan ikke unngå å legge merke til hva som skjer, og alle aktører jobber knallhardt, ikke minst industrien som jobber med å levere fremtidens løsninger, sa Blindheim.
Når det gjelder data fra etablerte helseregistre og biobanker trekker han frem Helsedataprogrammet som et viktig tiltak i Norge. Målet for programmet er å bedre utnyttelsen og kvaliteten på helsedataene, forenkle innrapporteringen og gjøre datahåndteringen sikrere.
Fremtidens behandlingsløsninger
Så hvordan ser nåtidens og fremtidens diagnostikk- og behandlingsløsninger ut? Ifølge Erik Hjelvin snakker vi om CRISPR-teknologi, genteknologi, celleteknologi, microchips, computerassistert diagnostisering, mer avansert billeddiagnostikk, bruk av biomarkører, roboter, persontilpasset medisin, 3D-printing, celleprogrammering, Artificial Reality og Artificial Intelligence, og bruk av Big Data – for å nevne noe.
– Vi går fra behandling til forebygging, og altså til en rekke nye teknologiske løsninger. Alt dette krever et felles løft fra samfunnet, industrien og helsevesenet, og de store legemiddelselskapene er blant dem som vil lede an i teknologiutviklingen, sa Hjelvin.
Gir muligheter for norsk helseindustri
En av de store utfordringene er paradoksalt nok at vi lever lenger. Når vi lever lenger øker også sjansen for at vi rammes av aldersrelaterte sykdommer som kreft, demens og hjerte- og karsykdom. Det globale helsemarkedet vokser med 7 % hvert år, drevet av den aldrende befolkningen som stiller høye krav til god behandling. Kan helseindustrien i Norge bidra, og være en del av løsningen? Og kan det å bidra med gode medisiner og helseteknologi til norske pasienter også bidra til å redde norsk økonomi? Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge ha behov for å doble eksporten innen 2040, og ifølge Regjeringens perspektivmelding må Norge skape 300 000 arbeidsplasser innen2030. Helsenæringen kan være en bidragsyter til å nå disse målene.
LMI: Monica Larsen
– Hvis Norge klarer å holde tritt med den globale omsetningen i helseindustrien, vil vi i 2030 ha en omsetning på 137 milliarder. Mye av dette kommer fra eksport, og det trenger Norge, sa seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen.
Det er et stort behov for det helseindustrien og legemiddelindustrien bidrar med; nye medisiner og behandlingsløsninger. Men vi vil være nødt til å utvikle og gi helsetjenester på helt nye måter.
– Digitalisering og ny teknologi vil være helt sentralt for at vi skal kunne opprettholde bærekraften i det norske velferdssamfunnet. Vi må ta i bruk ny teknologi og nye løsninger for å kunne nå de helsepolitiske målene, og her kan Norge velge å ta lederskap. Men det betyr at det må tas noen grep; vi trenger et sterkt politisk lederskap for å utnytte dette potensialet og få til en helthetlig og smart politikk som bidrar til at vi kan høste verdien av mange års investering i forskning, utdanning og kompetanse. Dette handler om å kommersialisere mer av forskningen, sørge for at vi kvalitetssikrer produkter og løsninger i kliniske studier, at vi produserer og oppskalerer i Norge, og at vi har et hjemmemarked som driver dette innovasjonsløpet., sa Larsen.
Helt konkret etterlyser hun mer entreprenørskap og IPR-kunnskap i utdanningene, sterke og konkrete politiske føringer om innovasjon og næringsutvikling, tydelige innovasjonsmål og kapitalinstrumenter og risikoavlastning for at gründerselskaper skal kunne vokse og gro. Den negative trenden i antall kliniske studier må snus, og det må satses stort på digitalisering, helsedata og analysekapasitet.
– Vi ser gjerne en øremerket årlig satsing på produksjonsteknologi innen helseteknologi på 50 millioner kroner per år, og at det utvikles eksportprogrammer for helsenæringen. Innovasjon bør vektes høyt i offentlige anskaffelser og slik bidra til å styrke hjemmemarkedet vårt. Det er viktig at helsepersonell i Norge har tilgang til og utvikler kompetanse på ny innovativ, teknologi fra helseindustrien. Det vil også være et viktig konkurransefortrinn for Norge dersom vi er blant de første landene til å satse på ny, innovativ teknologi. Dette vil garantert øke vår attraktivitet for globale investeringer. En målsetning bør være at Norge er blant de ledende landene i Europa når det gjelder tilgang til nye medisiner, sa Larsen.