Forskningen forsøker å møte behovet

Kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og demens er de fire vanligste dødsårsakene i Norge. Legemiddelindustrien har flere tusen legemidler i pipeline innen disse sykdomsområdene.

Publisert 1. februar 2019

Rundt 10 000 nordmenn døde av hjerte- og karsykdom i 2017. Også kreft tok drøyt 10 000 nordmenns liv, mens cirka 4600 døde av lungesykdommer som kols. Demens tar stadig flere liv, viser tall fra Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

I den internasjonale legemiddelindustrien er over 7000 substanser under utvikling, innen en rekke sykdomsområder. Blant annet 1813 innen kreft, 599 innen hjerte- og karsykdom og 1329 innen nevrologiske sykdommer, ifølge tall fra PhRMA. Dette er en helt avgjørende faktor for å møte utfordringene til pasienter og helsevesen. Majoriteten av disse er persontilpasset medisin.

Kreft er en svært alvorlig sykdom og behandlingen er krevende for mange – likevel overlever nå to av tre som får en kreftdiagnose:

Fremtidens behandlinger

Vi blir flere og vi blir eldre. Både i Norge og internasjonalt er det ventet at gjennomsnittlig levealder vil øke betraktelig. Vi vil dermed også få økt behov for helsehjelp. Her er legemiddelindustrien en del av løsningen— både for å kurere og behandle sykdommer, men også for å bedre livskvalitet og funksjonsevne.

En merkbar faktor hva utvikling av nye legemidler angår, er introduksjonen av persontilpasset medisin. Persontilpasset medisin har for alvor gjort sin inntreden som den ledende behandlingstypen for visse typer kreft. Ny kunnskap gjør det mulig å tilby mer presis og målrettet diagnostikk og behandling. Kreft er en sykdom som skyldes genfeil i kreftcellene.

Persontilpasset medisin, eller genterapi, angriper direkte eller indirekte denne genfeilen, som kan være årsaken til ulike former for kreft. En ny behandling for brystkreft kan også benyttes for lungekreft for eksempel hvis det er samme genfeil som driver kreftutviklingen.  

Dette kan gi bedre behandling til personer som vil ha nytte av den, og samtidig unngå unødig behandling av pasienter som ikke vil ha effekt av den. En bedre og mer målrettet behandling vil ikke bare ha betydning for den enkelte pasient, men også bidra til at ressursene i helsetjenestene brukes mer fornuftig. Dette er en av løsningene på bærekrafts-utfordringene som norsk helsetjeneste står overfor.

Særlig innenfor kreft, hvor det er over 1800 legemidler under utvikling (se tabellen under), utgjør persontilpasset medisin majoriteten.

– Som rapporten Tall og Fakta sier, så vil antall sykdomstilfeller øke i takt med at vi blir eldre. Særlig antall krefttilfeller, men selv om flere får kreft, er det stadig flere som blir helt friske. I 2017 var det faktisk 87 000 flere kreftoverlevere enn i 2007. Dette er enorme fremskritt og viser viktigheten av forskning og utvikling av nye behandlinger, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI.

I løpet av de neste 5-10 årene vil det komme viktige medisinske fremskritt som vil endre livet til tusenvis av pasienter. Les mer om noen av innovasjonene:

Genterapi mot hemofili

Kombinasjonsbehandlinger mot lungekreft

Ulike tiltak mot antibiotikaresistens

Cellebehandling mot diabetes

CAR-T-behandling mot blodkreft

Sykdomsmodifiserende behandling mot Alzheimers sykdom