Legemiddelfokus i årets e-helserapport

Direktoratet for e-helse har nylig utgitt rapporten Utviklingstrekk 2019, der de belyser trender og utviklingstrekk innen e-helse. LMI er fornøyde med at legemiddelområdet får et eget kapittel.

Publisert 6. mars 2019

Det er andre året at Direktoratet for e-helse gir ut rapporten Utviklingstrekk, som har som mål å bygge en felles forståelse for digitaliseringen av helse- og omsorgstjenesten og å skape et grunnlag for strategisk diskusjon og beslutninger.

– Digitalisering innebærer at aktørene i helsesektoren, herunder innbyggere, deler informasjon på tvers og gjenbruker informasjonen til ulike formål, skriver direktør i e-helsedirektoratet, Christine Bergland, i sitt forord.

LMI-innspill nådd frem

Temaene som belyses i den 90 sider lange rapporten er blant annet kunstig intelligens, legemiddelområdet, standardisering, informasjonssikkerhet og personvern.

Seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen, har e-helse som ett av sine arbeidsområder og sitter blant annet i en arbeidsgruppe som gir løpende innspill til utviklingen av Helseanalyseplattformen. LMI har også opprettet en Helsedatagruppe som fungerer som en ressursgruppe på helsedata/digitaliseringsfeltet og som også har blitt intervjuet av ansatte i Direktoratet for e-helse. Larsen er godt fornøyd med innholdet i rapporten.

FORNØYD: Monica Larsen

– Jeg syns det er kjekt å se at legemiddelområdet er et høyt prioritert område i den nasjonale e-helsestrategien, og blir viet et helt kapittel i denne rapporten. LMIs budskap om digitalisering av legemiddelområdet ser ut til å ha nådd fram, og det viser viktigheten av at bransjen har fått plass rundt bordet i ulike fora for utarbeidelse av strategier og planer. Økt dialog med LMIs medlemsselskaper har også vært sterkt medvirkende til at offentlige og private har så sammenfallende forståelse på feltet, sier Larsen.


Legemiddelområdet er et høyt prioritert område i Nasjonal e-helsestrategi (2017–2022).

Direktoratet for e-helse


Helsedata og kunstig intelligens

I kapittelet om legemidler står det blant annet om helsedata:

Legemiddelindustrien har de siste årene sett en eksplosjon av tilgjengelige datamengder utover det som tradisjonelt har blitt samlet inn via kontrollerte og avgrensede kliniske forsøk. Data genereres fra en rekke kilder i tillegg til industriens egne forskningsprosesser. Dette er apotekbransjen, pasienter selv, og behandlingsinstitusjoners pasientjournalsystemer og legenotater. Dette gir industrien muligheter til å analysere nye sammenhenger.

I kapittelet om kunstig intelligens og helseanalyse står det blant annet:

Den økende digitaliseringen av helsetjenesten fører til at store datamengder genereres og det er et stort potensial i å omsette dataene til handlinger som gir verdi. Verdiskapningen handler om å ta i bruk helsedata til diagnostikk, behandling, kvalitetsforbedring, styring, planlegging, helseberedskap, næringsutvikling og forskning for å bedre ressursbruken, redusere kostnadene og bedre helse og livskvalitet for pasientene. Innen helse i Norge er det flere pågående forsknings- og utprøvingsprosjekter på kunstig intelligens som tolkning av bilder for å avdekke farlig svulster som kan være vanskelig å oppdage for kreftleger, persontilpasset medisin (BigMed) og bruk av chatbot til veiledning innen psykisk helse.

Det pågår mange e-helseprosjekter, som «Pasientens legemiddelliste» og «e-kurve i spesialisthelsetjenesten».

– Dette vil på sikt muliggjøre gode data på legemiddelfeltet som kan benyttes i kliniske studier og i kunnskapsgrunnlag for myndighetenes beslutninger om implementering og bruk av legemidler i den norske helsetjenesten, sier Monica Larsen.