– Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er Beslutningsforum ikke et offentlig organ, jf. Bergens Tidende 18. mars. Dette er «åpenbart feil», ifølge jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, som mener påstanden fremstår som et forsøk på å unngå reglene om åpenhet og kontroll. Beslutningsforum avgjør hvorvidt pasienter får ta i bruk nye legemidler, og departementets praksis innebærer at borgerne fratas retten til innsyn i og klage på disse beslutningene, sa Toppe.
Bent Høie slo fast at departementets jurister er uenig med den som Toppe viste til. Høie kalte Beslutningsforum for en «samarbeidsform», som han altså ikke mener er et forvaltningsorgan, selv om de fire regionale helseforetakene som møtes i «samarbeidsformen» er å anse som forvaltningsorganer. Høie viste for øvrig til den nylig framlagte lovproposisjonen som lovfester systemet for Nye Metoder (https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=75541 )
Toppe fulgte opp med flere spørsmål, blant annet hvordan Beslutningsforum – som ifølge HOD ikke er et offentlig organ – da kan beslutte at Statens legemiddelverk ikke skal konkludere om kostnadseffektivitet.
Se alle spørsmålene og svarene:
Kjersti Toppe (Sp) [11:37:44]: «Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er Beslutningsforum ikke et offentlig organ, jf. Bergens Tidende 18. mars. Dette er «åpenbart feil», ifølge jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, som mener påstanden fremstår som et forsøk på å unngå reglene om åpenhet og kontroll. Beslutningsforum avgjør hvorvidt pasienter får ta i bruk nye legemidler, og departementets praksis innebærer at borgerne fratas retten til innsyn i og klage på disse beslutningene.
Hvilket lovgrunnlag har statsråden for å hevde at Beslutningsforum ikke er et offentlig organ?»
Statsråd Bent Høie [11:38:27]: Systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, som ble innført i 2013, har ikke redusert pasientens rettigheter. Beslutninger som fattes i systemet for nye metoder, skal være i tråd med helseforetakenes plikt til å yte forsvarlige tjenester. Pasientene har krav på nødvendige spesialisthelsetjenester og forsvarlig helsehjelp, og de har mulighet til å klage til Fylkesmannen og eventuelt ta saken til domstolene. Dette står fast – og er ikke foreslått endret.
Beslutningsforum er ikke navnet på et eget forvaltningsorgan, men navnet på en samarbeidsform for helseregionene. De fire regionale helseforetakene og underliggende helseforetak er offentlige organer i henhold til offentlighetsloven. Dokumenter mellom de fire regionale helseforetakene i saker som behandles i Beslutningsforum, kan f.eks. ikke unntas som interne dokumenter i medhold av offentlighetsloven § 14.
Beslutninger som treffes i systemet for nye metoder, er ikke enkeltvedtak eller forskrift etter forvaltningsloven. En positiv beslutning fra de fire regionale helseforetakene i Beslutningsforum betyr at en metode kan tas i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Beslutningsforum tar ikke stilling til den konkrete behandlingen av enkeltindividet.
Regjeringen fremmet 22. mars 2019 et forslag om lovfesting av systemet for nye metoder m.m. Forslagene i denne lovproposisjonen endrer ikke dagens pasient- og brukerrettigheter, men skal sikre lik tilgang til nye behandlingsmetoder. I forslaget presiseres det at retten til nødvendige spesialisthelsetjenester gjelder de tjenester som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å yte og finansiere.
Departementet foreslår presiseringen for å få frem at den individuelle rettigheten ikke går lenger enn det spesialisthelsetjenesten er forpliktet til å yte av tjenester. Det er en klar fordel at det fremkommer i regelverket at det er en sammenheng mellom prioriteringsbeslutninger med betydning for tilbudet i spesialisthelsetjenesten og beslutninger om rett til nødvendig helsehjelp for pasienter.
Kjersti Toppe (Sp) [11:40:45]: Når Beslutningsforum ikkje er eit offentleg organ, kan borgarar ikkje klaga på avgjersla, og saksbehandlinga kan haldast skjult for offentlegheita. Professor Jan Fridthjof Bernt meiner at Beslutningsforum er ein del av den offentlege helseforvaltninga. Han viste til at Beslutningsforum er eigd av og opptrer på vegner av dei regionale helseforetaka, som er statleg eigde, og han meiner at det inngår i forvaltningslova som «organ for stat», og under offentleglova som eit fellesorgan for dei statlege regionale helseforetaka, og at det er openbert uriktig at det ut frå det ikkje er eit offentleg organ.
Eg spurde kva lovgrunnlag statsråden har for å hevda det motsette, og vil igjen spørja om det.
Statsråd Bent Høie [11:41:43]: Det var også det jeg svarte på. Beslutningsforum er ikke navnet på et eget forvaltningsorgan; det er navnet på en samarbeidsform for helseregionene. Det er de fire regionale helseforetakene og underliggende helseforetak som er offentlige organer i henhold til offentlighetsloven. Det kommer bl.a. til uttrykk ved at dokumentene mellom de fire regionale helseforetakene i saker som behandles i Beslutningsforum, f.eks. ikke kan unntas som interne dokumenter i medhold av offentlighetsloven § 14. Så her er det nok en uenighet i vurderingen mellom departementet og professor Jan Fridthjof Bernt.
Kjersti Toppe (Sp) [11:42:28]: Vi er jo i en situasjon der det blir stadig vanskelegare å sjå grunnlaget for prioriteringane. Vi skal ikkje få vita prisen, vi skal ikkje få vita om det er kostnadseffektivt eller ikkje, og det er ingen som er klar for vurdering av alvorlegheit, og folk kan ikkje samanlikna prioriteringar som vert gjorde.
Nyleg bestemte Beslutningsforum – det som altså ikkje er eit offentleg organ, ifølgje regjeringa – at Statens legemiddelverk ikkje lenger skal konkludera om kostnadseffektivitet.
Mitt spørsmål er: Dersom det no er slik at Beslutningsforum ikkje er eit offentleg organ, korleis kan dei då beslutta at Statens legemiddelverk ikkje skal konkludera om kostnadseffektivitet?
Statsråd Bent Høie [11:43:15]: For det første er jeg uenig i premisset i representantens spørsmål. Systemet for nye metoder har bidratt til mer åpenhet og diskusjon om prioriteringer i helsetjenesten. Dette var beslutninger som ingen egentlig visste hvem som fattet tidligere, for pasientene kunne risikere at det ble tatt ulike beslutninger i ulike sykehus og i ulike regioner. Det var ikke en forutsigbar og åpen saksbehandling. Brukerne var ikke medrepresentanter i forberedende organer, slik de er i dag. Så tvert imot: Dette har bidratt til mer åpenhet og mer debatt, og det er jeg glad for.
Så er det slik at det er de fire helseregionene som felles gjennom Beslutningsforum bestiller rapportene fra Statens legemiddelverk. For ikke å skape uklarhet om hvem som tar beslutningene om dette, har en bedt om at de rapportene ikke inneholder en konklusjon på det som Beslutningsforum i fellesskap trekker konklusjonene på, men åpenheten knyttet til rapporten er akkurat den samme.