For fjerde år på rad presenterte Menon Economics, på vegne av 12 samarbeidende aktører innen helsenæringen, rapporten om helsenæringens verdi. Tallene viser at helsenæringen hadde en omsetning på 142 milliarder kroner i 2017, hvor helseindustrien stod for 57 milliarder kroner. Helse- og omsorgstjenestene stod for 53 milliarder kroner i omsetning i 2017. Erik W. Jakobsen i Menon, presenterte torsdag formiddag rapportens hovedpunkter for en fullsatt sal i Næringslivets hus.
– I helseindustrien har veldig mye av veksten kommet de siste årene. IKT-delen av næringen har klart høyest vekst, og GE Healthcare står for over halvparten av produktiviteten her. Rapporten viser også at det er de store selskapene som driver frem det meste av veksten.
Jakobsen trakk også frem den store andelen av grunderbedrifter i helsenæringen, som er på ti prosent, og den høye eksporten som helsenæringen står for.
Erik W. Jakobsen i Menon Economics presenterte gode tall fra årets rapport.
– Helserelatert eksport stod for 23 milliarder kroner i 2018. Det er ikke mange næringer i Norge som har så stor eksport. Det globale markedspotensialet er nærmest ubegrenset og mye må på plass for at Norge skal lykkes med å ta en sterk, internasjonal posisjon. Vi må ha et stort hjemmemarked og en langsiktig risikokapital for raskere utvikling, sa Jakobsen.
Posisjoneringsarbeid
Hans Eirik Melandsø i Innovasjon Norge fortalte om posisjoneringsarbeidet for norsk helseindustri som har pågått det siste året.
– Vi har satt oss sammen for å se på hvordan vi kan ta en global posisjon, styrke vår eksport og gjøre Norge mer attraktivt for internasjonale investeringer. Vi må vise at Norge er en god samarbeidspartner, og få frem våre fortrinn, sa Melandsø.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var også på plass for å presentere Regjeringens stortingsmelding om helsenæringen, som ble lagt frem før påsken. Røe Isaksens argumenter om en helsenæring i vekst bygget opp under tallene fra Menons rapport.
– Det er en næring som har vokst mer enn mange andre næringer og som har høy verdiskaping per ansatt, dette gjør helsenæringen til en vinnernæring. Vi har en helse- og omsorgssektor i verdensklasse, men har til gode å utløse det store potensiale. Den nye helsenæringsmeldingen er en strategi for at næringen skal vokse til sitt potensiale, og samtidig få til bedre helsetjenester i Norge, sa Røe Isaksen.
Næringsministeren snakket også om viktigheten av at private og offentlige aktører samarbeider, og at det må skje en kulturendring.
– Vi har lagt frem konkrete planer i meldingen, og vi er nødt til å jobbe systematisk over tid for å få til en endring. Jeg og helseministeren bruker tid på å møte offentlige aktører for å få de med på denne tankegangen.
Videre fremdrift
Også Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, var tilstede hos NHO for å kommentere helsenæringsmeldingen.
– Den inneholder mange gode ambisjoner, men jeg er opptatt av at vi må holde energinivået oppe for videre fremdrift. Det er mye som må strammes inn, og det er nå jobben begynner, sa Kjerkol, som også påpekte at det fortsatt er en del kamper som må tas.
Kjerkol har noen forslag til punkter som bør tas med i helsenæringsmeldingen.
– Klyngene må få ta større plass, vi må utnytte de fantastiske helsedataene vi har, helsetjenestene i Norge må velge seg noen større samarbeidspartnere og vi må gjøre mer av det som fungerer, sa Kjerkol.
Daglig leder i Curida, Leif Rune Skymoen, deltok under arrangementet i en debatt om utvikling og produksjon – forutsetning for eksport.
– Denne veksten som det er snakk om, står vi nå midt oppi. I april 2015 hadde vi to ansatte, og i april 2019 har vi nå 100 ansatte. Vi er nødt til i fremtiden å bygge selskaper som utvikler og produserer. Da må vi klare å bruke de ressursene vi har i Norge og være god på det man driver med, sa Skymoen.