Debatt rundt prinsippene for alvorlighetsberegninger i Norge

Alvorlighetsvurderinger og endringen i disse ble belyst fra ulike sider under seminaret om alvorlighet tirsdag.

Publisert 3. mai 2019
SEMINAR: Fra venstre: Line Walen i LMI, Veronica Gran fra Novartis, Kristin Svanqvist i Amgen, og Einar Torkildseng fra BMS.

Det var 108 påmeldte til seminaret «Prioritering etter alvorlighet – barriere for behandling?», som tok plass i Essendrops gate 3 tirsdag.

Professor i helseøkonomi Jon Magnussen ledet arbeidet med rapporten «På ramme alvor», og innledet seminaret med å belyse forskjellige måter å vurdere alvorligheten av en sykdom på. Hva avgjør hva som er alvorlig, var et spørsmål Magnussen stilte.

– I Norge i dag bruker vi absolutt prognosetap, som er fremtidig tap av helse på grunn av sykdommen. Tap av helse kan være tap av livskvalitet og/eller tap av leveår, sa Magnussen.

PRIORITERING: Jon Magnussen snakket om prioritering på individ- og gruppenivå.

Eivind Jørgensen i Oecona ga en redegjørelse for beregninger og vurderinger av alvorlighet i Legemiddelverkets metodevurderinger i 2017 og 2018.

– Jeg har sett på forholdet mellom absolutt og relativt prognosetap. Jo eldre man er når man får en diagnose, jo mindre alvorlig blir sykdommen regnet som. Dette er i tråd med det veldig mange av befolkningen mener. Men det er likevel viktig å utvise skjønn. Men i forvaltningen har det vist seg vanskelig å vite hvordan skjønn skal vurderes i forhold til de retningslinjene som finnes, sa Jørgensen.

Han påpekte at det finnes to hensyn å ta; så mange gode leveår for befolkningen som mulig, og på en best mulig måte.

– Mer fokus på priser

Doktorgradsstipendiat, Vivian Reckers-Droog, ved Erasmus Universitet Rotterdam, fortalte om erfaringer med alvorlighetsvurderinger i Nederland.

– Det har vært et skifte på fokus i diskusjonen i det siste, før var det et sinne mot myndighetene, men nå er det stort fokus mot legemiddelindustrien og høye priser for medisin. I tillegg har det vært en diskusjon om sivile skal bli mer inkludert i prosessen om å ta beslutninger rundt alvorlighet, siden det er deres liv det er snakk om, fortalte Reckers-Droog.

Einar Andreassen i Statens Legemiddelverk ga en forberedt kommentar før det var tid for paneldebatt. Der deltok Jon Magnussen, Ole Alexander Opdalshei fra Kreftforeningen, Michael Vester fra Helse Sør-øst RHF, Andreassen og Eivind Jørgensen. Der ble det blant annet diskutert om det var på tide med en vurdering av systemet for prioritering etter alvorlighet, og om betalingsviljen kan ha endret seg etter at de nye prioriteringsreglene kom i 2018.