LMI har vært innom nærmest samtlige og vil her kort oppsummere det våre medlemmer har snakket om i Arendal på tirsdag
Hvordan sikre legemiddelberedskapen i Norge?
-Legemiddelmangel er en seriøs utfordring som vi ikke klarer å løse alene. Jeg er glad for å se vilje om at vi alle skal samarbeide. Nå er det tid for handling, sa styremedlem i LMI og Managing Director for Merck Norge, Renée Tunold (bildet over) på arrangement om legemiddelmangel i dag.
Hun pekte videre på viktige tiltak fra rapporten som ble lansert om legemiddelberedskap tidligere i sommer, hvor hun fastslo at særlig begrensning av parallelleksport, innsyn i medisinlagrene og innkjøpsordninger som sikrer forsyningsbehovet i helsetjenesten som vitale faktorer.
I debatten deltok også Wenche Fagereng, forbundsleder Stoffskifteforbundet, Audun Hågå, direktør Statens legemiddelverk, Nina Burton, regionsjef Vitusapotek, Oddbjørn Tysnes, direktør næringspolitikk Apotekforeningen, Renée Tunold, sjef for Merck Norden og Nederland.
I tillegg deltok Tellef Inge Mørland (Ap), Sveinung Stensland (H) og Kjersti Toppe (Sp) i et politisk panel.
Trening er livsviktig
Fra venstre: ordstyrer Nils-Ingar Aadne (Nilsi), Helle Aanesen (daglig leder i Aktiv mot kreft), Hilde M. Bech (administrerende direktør i BMS), Tormod Skogstad Nilsen (Forsker, Norges Idrettshøgskole), Hans Sverre Hansen-Gaard (tidligere kreftpasient) og Henriette Øien (avdelingsdirektør, Helsedirektoratet)
Aktiv mot kreft, BMS, AbbVie og Astellas arrangerte møtet «Nilsi spør: Hvorfor ikke være aktiv mot kreft». Og arrangørenes ønske er at det trening skal være en del av behandlingsopplegget, for man ser hvor viktig trening er både under behandling av sykdommen og etterpå. Trening bedrer behandlingsresultatet, og reduserer bivirkninger og senskader etter kreftbehandling. I dag har flere sykehus såkalte pusterom, hvor pasientene både får trening – og et avbrekk fra sykehushverdagen. Men det må systematiseres, slik at alle pasienter får denne muligheten.
Dersom 1 av 3 kreftpasienter hadde benyttet treningstilbudet Aktiv mot kreft tilrettelegger for (Pusterom og AKTIV-instruktører) ville samfunnsnytten utgjort 170 millioner kroner (Oslo Economics 2018).
Usynlig syk i arbeidslivet
Debatten ble ledet av Jan Lohne i AbbVie. – De som har en sykdom som ikke synes så godt utenpå skal også fungere i det daglige livet. Det å stå i arbeid har store helsegevinster for den enkelte, men det er også viktig for å sikre velferdsstatens bærekraft, sa Lohne.
-Det starter med smerter, og fortsetter med sykemeldinger. Tiden går, og fastlegen er kanskje ikke helt med. Plutselig er det ikke vilje igjen hos kolleger og arbeidsgiver til å gå inn i problematikken og se hva man kan gjøre. Det tar lang å få stilt en diagnose, og den største utfordringen er at det er liten forståelse ute blant ledere, og hva det vil si å ha en kronisk sykdom. Du ser jo så frisk ut. Det opplever alle med usynlig sykdom, sa Fjeldstad i NHR.
Peersen i HLF mener det er viktig med tilgang på kompetanse og arbeidsgivere som vil skaffe seg den viktige kompetansen.
Det tar tid å erkjenne situasjonen man er i, før man går til legen og ber om at det tas tak i situasjonen. Man trenger tilrettelegging. Tilretteleggingen i norske bedrifter i dag, for de med usynlige sykdommer, er ikke god nok, sa Peersen.
Hvordan redusere antall aborter i Norge
Marius Johansen, Medisinskfaglig ansvarlig lege, Sex og Samfunn sa at alternativene for prevensjon i dag er så mange og så gode, at alle unge kvinner bør søke konsultasjoner for hvilken type prevensjon som passer best for dem.
Det var fult hus da Bayer, i samarbeid med jordmorforbundet og jordmorforeningen, arrangerte en informativ samtale om langtidsvirkende og nyskapende prevensjonsmetoder.
Se også: Arendalsuka er i gang – se Karita Bekkemellem sammenfatte tirsdagens høydepunkter.