I sin skvis mellom journalister, politiske motstandere og økonomiske investeringer gjør Jonas Gahr Støre det klart at han ikke ønsker å investere sparepengene sine i kommersiell omsorg. Eller velferdsprofitører, som de også kalles. Han vil ikke bidra til å investere i helse- og omsorgsselskaper som tenker avkastning.
-Nei vel? Paradoksalt nok var det nettopp Jonas Gahr Støre som i sin tid som helseminister tok initiativ til HelseOmsorg21-strategien – et historisk grep som skulle bidra til helse- og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor. Bakgrunnen var at helsetjenesten vår ikke er bærekraftig. Vi er heldige som har en god offentlig helsetjeneste her i landet, men vi kommer til å få store utfordringer i årene som kommer – med flere eldre som vil trenge både behandling og omsorg. Vi kommer ikke til å ha nok varme hender, og det gjør at vi må tenke nytt. Gjennom HelseOmsorg21 og Helsenæringsmeldingen er vi i ferd med å få på plass en ny, god politikk, og det handler om å bygge helsenæring i Norge. Helsenæringen bidrar med eksportinntekter til Norge på over 20 milliarder kroner i året, og sysselsetter nærmere 100 000 mennesker, sier Bekkemellem.
Hun mener Arbeiderpartiet har en lang og god tradisjon for å samarbeide med ulike næringsaktører, noe også fagbevegelsen har støtta opp om.
-Det handler om trygghet i hverdagen. Arbeidsplasser. Arbeiderpartiet tok i sin tid grep og likestilte offentlige og private barnehager – og dermed en fullt utbygd barnehagesektor. Så hvorfor er det så mye verre med private innen helse- og omsorg? Hvor går grensen for hvilke private aktører som er «stuerene» å investere sparepengene sine i? Er apotek og fastleger profitører? Private sykehus? Store legemiddelselskap? Små legemiddelselskap? Hvis Jonas Gahr Støre selger sine egne eierandeler i bedrifter for velferdstjenester – mener han (og hans kritikere) da at Oljefondet skal gjøre det samme? Hvor går grensen for hva det er akseptabelt at Norge tjener penger på?
Hun mener Arbeiderpartiet er et lederparti som har klart å ha en fornuftig tilnærming til den stadige utviklingen vi ser i samfunnet vårt.
-I jobben min i legemiddelindustrien har jeg møtt så mye fordommer fra folk som ikke kjenner bransjen. Men jeg kan opplyse om at det er like mye folk av hel ved her som i offentlig sektor. Vi kan ikke sette folk og bransjer opp mot hverandre på den måten vi opplever at gjøres i denne saken. Det undergraver den nye politikken i Norge, med de gode intensjonene om å løfte denne bransjen – til det beste for norske pasienter og arbeidstakere, sier Bekkemellem, og fortsetter:
-De siste 10 årene har jeg jobbet i legemiddelindustrien. Blant «helseprofitører». Gjennom disse årene har jeg sett at en rekke oppstartsselskaper – små legemiddelselskap – har sett dagens lys. De er helt avhengige av privat kapital fra små og store aksjonærer for å kunne forske videre. Man har ingen inntekter i denne fasen av legemiddelutviklingen. Småaksjonærene er mannen i gata – mennesker som gjerne er berørt av alvorlig sykdom selv, eller i nær familie, og som ønsker å investere noen av sparepengene sine i selskaper som på sikt kan utvikle produkter som redder liv. For det er det mange av de private helseprofitørene gjør i hverdagen. De jobber med å redde liv, understreker hun.
-Så Støre; bare fortsett å investere i fond som igjen investerer i helse! På den måten kan du bidra til å utvikle morgendagens legemidler og redde flere liv.