– Vi er også åpen for å diskutere pris og finne nye løsninger på prismodeller, men vi opplever i dag at vi ikke får vært med i dialogen. Hvis vi skal klare dette og få opp tempoet og finne nye løsninger blant annet for finansiering, så må vi også få en stemme og være med fra starten, sa Walen.
Henger etter våre naboland
Helseminister Bent Høie, som både hadde innlegg og deltok i debatt på arrangementet, erkjente at Norge henger etter utviklingen og at han begynner å bli meget utålmodig for å sette på plass blant annet en infrastruktur, plan for datahåndtering og nye prisløsninger.
– Jeg er enig i at Norge ikke er godt nok forberedt på å fult utnytte potensialet i persontilpasset medisin. Hvilket er også hvorfor jeg i fjor ga oppdrag til de regionale helseforetakene om å legge til rette for dette. Nå begynner det å skje noe, men vi har langt igjen.
– Mange tenker at persontilpasset medisin er dyrt, men det kan også være besparende. Samfunnet er ikke tjent med å gi behandlinger som ikke virker, med presisjonsmedisin kan vi unngå dette. men for å klare dette, må vi finne nye finansieringsløsninger, for dagens system er ikke tilpasset, sa helseministeren.
Internasjonal konkurranse
Ingvild Kjekhol, helsepolitisktalskvinne for Arbeiderpartiet, deltok også i debatten hvor hun fremhevet ambisjonene fra Helsenæringsmeldingen om bedre kultur for offentlig-privat samarbeid.
– Det er attraktivt og aktuelt for oss å samarbeide med private aktører, men det kan ikke være på deres premisser. Dette har de fått til i andre land, men det er en omstilling som må smøres økonomisk. Når helseministeren så bevilger et mega-trangt helsebudsjett, så vil ikke denne omstillingen gå så fort som helseministeren ønsker, sa Kjerkhol.
Også Walen var enig i at innføringen av et bærekraftig system tilrettelagt for implementering av persontilpasset medisin vil være kostbart, men at industrien kan være med å bidra gjennom samarbeidsprosjekter.
– Norske selskaper er en filial, et datterselskap, av store internasjonale selskaper som har lignende filialer i over hundre land. Det er sterk internasjonal konkurranse for å få studier, og hvis Norge ikke vil finansiere produktet etter godkjent markedsføringstillatelse, så er sjansen stor for at studien går til et annet land.
– Dette er en helhetlig verdikjede og hvis Norge skal være konkurransedyktige, så vil blant annet piloter hvor vi har samarbeidet med det offentlige og har noe å vise til, gjøre det lettere for de norske datterselskapene og be om ytterligere finansiering fra hovedkontorene, sa Walen.