– Norge trenger nye eksportnæringer, og helseindustrien er en av næringene med stort potensial for vekst. Eksporten er i dag på ca 23 milliarder kroner og veksten av gründerbedrifter i helsenæringen har de siste årene ligget på 10 prosent per år, mens det i fastlandsindustrien forøvrig ligger på 2 prosent.
– Ved å sikre produksjon i Norge, reduseres risikoen for utflagging av norsk helseindustri, og eksportinntektene øker tilsvarende mye. Verdiskapingen forblir i Norge, innledet seniorrådgiver Monica Larsen, før både Aksel Reksten og Leif Rune Skymoen, fra henholdsvis GE Healthcare og Curida, fortalte om deres ambisjoner, utfordringer og oppnåelser som norske legemiddelprodusenter.
Rammevilkår som stimulerer til vekst og skalering
Både Reksten og Skymoen representerer bedrifter som har sitt utspring fra den tidligere norske bedriften Nycomed. Mens GE Healthcare representerer det store amerikanske selskapet, General Electric, har Curida et knippe norske investorer i ryggen, men hovedaksjonæren er de ansatte selv.
Til tross for ulik bakgrunn, er begge selskaper hjørnesteinsbedrifter, både i lokalsamfunnet hvor de har produksjon, men også som norske legemiddelprodusenter.
Les også: Tiltak mot legemiddelmangel: produksjon i Norge.
– Vi har over 800 ansatte og har nytt stor vekst i 2019, hvor vi ser ut til å få rekordomsetning på over ni milliarder kroner. Nesten alt vi produserer eksporteres og all inntjening skattes i Norge. Det er fult mulig å drive konkurransedyktig legemiddelproduksjon i Norge, men det trengs stabile rammevilkår, handelsavtaler og risikoavlastninger, sa Reksten, som er administrerende direktør for GE Healthcare i Norge.
Mens Reksten må argumentere internt i et stort konsern om nye investeringer til Norge, har Skymoen i Curida nettopp fått sikret seg kontrakter til en verdi av 800 millioner kroner i høst.
– Dette er store kontrakter som gjør at vi kan utvide antall ansatte med omtrent 50 stykker. For oss har risikoavlastningsordninger som Investinor vært avgjørende i oppskaleringsperioden. Det at de kan tar deler av risikoen gjør at det er lettere å tiltrekke seg private investorer.
– Samtidig, når vi snakker med grunderselskapene på Oslo Cancer Cluster, så har ikke vi finansieringsmuligheter til å produsere alle disse produktene den dagen det skulle blitt behov for det. Da er den enkleste løsningen for dem å finne noen som kan— og det er som oftest noen i utlandet.
– Da mister Norge store deler av verdiskapingen vi har vært med på å finansiere gjennom hele forsknings og utviklingsløpet. Vi må legge bedre til rette for kommersialisering av forskningen gjennom egnede tiltal som katapultsentre og risikolån, sa Skymoen.
Egenproduksjon er viktig for beredskap og mangelsituasjoner
Av næringskomiteens medlemmer, var Terje Aasland (AP) og Kårstein Eidem Løvaas (H), enig i at potensialet for norsk helsenæringsutvikling gjennom produksjon er stort. Både for eksportmulighetene dette vil gi, men også med tanke på legemiddelmangel og beredskap.
– Vi har i det siste lest mye om hvor tynn beredskapen er, både til sivile og militæret. Egenproduksjon er viktig for å løse dette. Legemiddelproduksjon er veldig spesialisert, det tar tiår å bygge opp riktig kompetanse. Derfor er det så viktig at vi tar vare på og bygger oppunder de produksjonsmiljøene vi har.
– Men det må være attraktivt. Vi ønsker å bidra, men vi må kunne selge ideen til sjefer og styrer. Da trenger vi forsikringer og rammevilkår som sikrer leveringssikkerhet. Kompetansen og kapasiteten er der, sa Skymoen.