Strammer ytterligere inn på overgangsordningen

Mandag ble det strammet ytterligere inn på overgangsordninger og unntaksløsninger når det gjelder sikkerhetsanordninger for legemidler.

Publisert 22. januar 2020
HOLDER OVERSIKTEN: Nomvec ved daglig leder Kai Mjaanes (bakerst), systemansvarlig Eivind Lothe og Single Point of Contact Ida Sogn.

Med innstrammingen er det nå bare seks typer feilmeldinger/avvikskoder som kan overstyres i apotek. Alle andre feilmeldinger skal føre til at pasienten ikke får utlevert legemiddelet, som legges i karantene for videre oppfølging i apoteket.

Typiske avvik er ukjent GTIN, ukjent serienummer, ukjent batch eller serienummer utlevert et annet sted.

Får konsekvenser

– Innstrammingen mandag førte til at 100 apotek i går fikk 394 avvik denne dagen. Dette gjaldt 69 ulike legemidler og 257 unike pakninger som måtte legges i karantene, forteller Eivind Lothe, systemansvarlig i Nomvec.

Systemet for å stoppe falske legemidler ble skrudd på 9. februar 2019, men det har vært behov for en innkjøringsperiode både hos legemiddelprodusenter, grossister og apotek. Legemiddelverket har derfor godkjent en fleksibel innkjøringsperiode med ulike unntaksløsninger og overgangsordninger, for å sikre at flest mulig pasienter får medisinene de skal ha.

Alle apotek har utpekt egne FMD-ansvarlige, som skal håndtere alle legemidlene som blir lagt i karantene. Apotekforeningen har snakket med noen av apotekene, og alle synes det har gått greit å sette seg inn i de nye rutinene.

Strammer grepet

– I Norge har vi hatt tre overgangsordninger, godkjent av Legemiddelverket, forteller daglig leder i Nomvec, Kai Mjaanes. – I den første overgangsordningen brukes Farmalogg til å filtrere bort produkter vi vet ikke har fått serialisert data i systemet ennå. Den andre overgangsordningen var en generell ordning der Legemiddelverket ga apotekene lov til å ignorere alle avvik. I den siste overgangsordningen, som gjelder fra 20. januar 2020, har Legemiddelverket gitt instrukser om hvilke avvikskoder som kan utleveres og hvilke som skal i karantene. Nå tolereres altså enda færre feilmeldinger – kun seks typer. Overgangsordningene blir gradvis strengere for å sikre at alle gjør det de kan for å få fart på systemet. Alle tar sikkerhetsanordningene alvorlig og prøver så godt de kan å gjøre alt riktig, men dette er vanskelig. Det er mye som skal klaffe, sier Mjaanes.

Enkelte produsenter gjør fremdeles feil i merkingen og dataopplastingen, og enkelte apotek har hatt feil i sine systemer og scannere. Det er heller ikke alle legemidler som er serialisert enda. Per i dag er det registrert innlastede data for rundt 4500 av 6200 legemidler.

Akkurat nå er det blant annet et p-pillepreparat som har problemer, så brukerne av det aktuelle p-pillemerket vil måtte avvente til produsenten har løst problemet hvis de ikke kan bruke et annet produkt.

Alle er blitt flinkere

Systemet, som altså har vært i drift siden 9. februar 2019, har så langt hatt 50 millioner transaksjoner. Det årlige tallet skal, når alt er i orden, være over 120 millioner transaksjoner i året.

– Men antallet avvik har gått betydelig ned de siste månedene, så alle har tatt grep og blitt flinkere. Ulempen med de lange overgangsordningene er så klart at mange som jobber i apotek har glemt det de har lært, og må begynne helt på nytt. Til nå har de trykket «overstyr» på det meste, det kan de ikke lenger – nå må de vite hva de skal gjøre i stedet. Men på den annen side; hadde vi ikke hatt disse overgangsordningene hadde apotekene måttet stoppe fryktelig mange legemidler. Det var ikke noe alternativ, sier Mjaanes.

RIKTIG VEI: Grafen viser hvor mange skanninger det er utført, og hvor mange avviksmeldinger som utløser alarm til MT-innehaver.

Les mer:

Dette må skje før overgangsordningen avvikles 1.oktober

SLV utsetter avviklingen av de gjeldende overgangsordningene til 20. januar

Systemet er nå oppe og går – slik har starten vært

Legemiddelverket: Midlertidige overgangsordninger