Første del av konferansen ble brukt til å se på hva industrien har fått til i samarbeid med det offentlige, og bruk av helsedata. Her ble naturligvis INSPIRE dradd opp som et godt eksempel, før debatt og innlegg om kliniske studier tok over.
– Partnership for Life var i år preget av flere faktiske samarbeidsprosjekter som pågår. Det var inspirerende at både innlegg og samtaler var preget av konkrete tiltak og at aktørene i større grad var på samme ‘nivå’ i diskusjonene. Det tyder på at samarbeid er viktig for både tillit og for økt forståelse mellom partene, oppsummerte seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen.
– Det er vanskelig å si hva som var viktigst i løpet av dagen, da vi hadde tre meget interessante tema. Under infrastruktur, vil jeg si at INSPIRE og molekylær diagnostikk for riktig kreftbehandling utfyller hverandre for at vi skal få mer kunnskap og flere verktøy for å gi riktig medisin til rett pasient.
– Under temaet kliniske studier, er det et trøkk om dagen fra mange parter og vi fikk en flott framvisning av satsingen på Nevroklinikken ved OUS, hvor John-Anker Zwart hvordan de har rigget seg for kliniske studier.
– Jeg vil også si at Nils Olav Refsdal, fra Helse- og omsorgsdepartementet, viste et glitrende engasjement i henhold til arbeidet som foregår med handlingsplanen for kliniske studier.
– Til slutt snakket vi om næringsutvikling og det var kjekt å høre fra de internasjonale gjestene at de anerkjente det høye kunnskapsnivået i den norske livsvitenskapssektoren, sa Larsen.
Det helhetlige bilde
I det første panelet deltok John-Anker Zwart, Nevroklinikken, OUS, Fredrik Schjesvold, Myelomatosesenteret, OUS, Jon Amund Kyte, Seksjon for klinisk kreftforskning, OUS, Espen Burum Auensen, Biogen og Kristin Løseth fra AstraZeneca.
Samtlige var enig i at for å tiltrekke seg kliniske studier, så trenger Norge, som et minimum, bedre infrastruktur, bedre leveranse på det vi lover vi skal levere, samt å jobbe for internasjonal synlighet i en global industri med høy konkurranse.
Det ble også påpekt viktigheten av å se det helhetlige bilde. Hvis vi skal bygge en næring og tiltrekke oss kliniske studier, så må vi også ha et innkjøpssystem som belønner og verdsetter innovasjoner.
– Ingen av våre pasienter får den beste behandlingen. Vi får ikke tilgang til den. Selv om det er tilgang i resten av Europa. Vi fikk nylig tilgang til et medikament som har vært på det europeiske markedet i fem år, sa Fredrik Schjesvold.
Hvordan skape en ny Algeta?
Hvor konkurransedyktige er egentlig Norge og norsk livsvitenskap, når man sammenligner med andre land?
Med suksesshistorien Algeta som utgangspunkt, fortalte Jan Børge Jakobsen, daglig leder i Bayer, som kjøpte nettopp Algeta, bakgrunnen og utviklingen av industrieventyret.
Det dannet også bakteppet da Jonas Einarsson, Radforsk; Hans Eirik Melandsø, Innovasjon Norge; Sergio Capancioni, Abbvie; Ian Kirk, AstraZeneca; Per Morten Sandset, UiO og Ingrid Teigland Takay fra Hadean Venture, deltok i en paneldebatt som angrep problemstillingen om norsk helsenæringsutvikling fra flere utgangspunkt.
Både Sandset som akademiker og Teigland Takay som investor kunne komme med innsikt fra forskjellige sektorer da panelet blant annet diskuterte hvordan man kan få en ny norsk Algeta.
– Ikke minst så ser man hvorfor man trenger flere av dem, sa Jonas Einarsson.
– Algeta banet vei— investorene tjente gode penger og reinvesterte i andre selskaper, som gjør at de kan vokse. Nå mer har vi startet denne syklusen og så lenge vi fortsetter å fokusere på viktigheten av vitenskapen, så vil legemiddelmiljøet vokse, sa han.