Beregninger fra LMIs årlige utgivelse, Tall og fakta, viser at Norge har betydelig større inntekter enn utgifter på legemidler. Avkastninger fra oljefondets investeringer i hovedsakelig farmasøytiske selskaper, har sørget for at Staten, bare i perioden 2014-18, har tjent 156 milliarder kroner mer enn den har brukt på legemidler.
– Særlig i løpet av de siste ukene, har vi sett hvilket behov vi har i Norge for å bygge større beredskapslagre, bedret tilgang på råstoff for norsk legemiddelproduksjon og generelt langsiktige, forutsigbare avtaler og rammevilkår mellom offentlig og privat sektor. Både hva angår produksjon, men også på felt som forskning og utvikling og tilgang til nye behandlinger.
Les også: Industriens bidrag til samfunnet under koronapandemien
– Tallene viser at Norge har tjent store summer på legemiddelindustrien og deler av midlene burde reinvesteres i legemiddelberedskap, pasienters tilgang til nye legemidler og utviklingen av norsk helsenæring, sier Bekkemellem.
Staten som prioriterer
De siste ukene har koronapandemien ført til økt oppmerksomhet rundt legemiddelberedskap og norsk selvforsyning av legemidler. For å sikre at landet ikke går tom for essensielle produkter som indulin, smertestillende og antibiotika har flere ment at Norge må bli mer selvforsynt.
Det finnes potensial til å bli mye mer selvforsynt med legemidler enn hva vi er i dag og store forutsetninger for å lykkes med å bygge en større legemiddelindustri.
Men for å kunne dra nytte av dette potensialet, har det ved flere anledninger blitt tatt til orde for at myndighetene må være proaktive og stimulere til vekst, da utvikling av legemiddelindustri krever langsiktighet og forutsigbarhet.
Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen i BI, Dag Morten Dalen, sier at det kan være gunstig å stimulere en helsenæring i Norge, men at han er skeptisk til øremerking av midler.
– Norge blir ikke rikere av øremerking. De offentlige utgiftene dekkes inn av skatt og oljefondet og myndighetenes begrunnelse for å dekke eller ikke dekke et område er begrunnet i hvordan de ønsker å prioritere innenfor disse rammene.
– Det kan være gunstig å stimulere en helsenæring i Norge, men det må skje innenfor de økonomiske rammene til staten, og i den grad de tiltakene skal vinne frem i prioriteringene, bør det være begrunnet i forståelsen av hvilken verdi økt aktivitet i den norske helsenæringen får, sier han.
Dekke nye behandlinger
Det er veldokumentert at Norge har en streng innkjøpspolitikk for nye behandlinger. Legemidlers andel av helseutgiftene er lave i Norge sammenlignet med andre land. Norge har nest lavest andel i en oversikt fra OECD. Beregninger fra SSB og Farmastat viser at kun 5,5 prosent av de offentlige helseutgiftene gikk til legemidler. Denne andelen har vært svært stabil de siste ti årene, ifølge Tall og fakta.
– Norske politikere og myndigheter diskuterer i media at priser er på legemidler er høye. Samtidig tjener Staten betydelig mer på investeringer i legemiddelindustrien enn de offentlige utgiftene er til legemidler. Staten kan bruke noe av denne avkastningen til å kjøpe mange av de kostnadseffektive legemidlene den i dag ikke tar seg råd til, sier Bekkemellem.
Les også: Tall og fakta 2020 er her
Når legemidler er kostnadseffektive, er prioriteringskriteriene oppfylt. Det betyr at kostnadene til legemidlene står i et rimelig forhold til den helsegevinsten pasienter og samfunnet får fra legemidlene.
– Det vil altså være riktig av staten å bruke penger på slike legemidler. Noen ganger vil imidlertid kostnadseffektive legemidler føre til en utgift for helsetjenesten den ikke har budsjett til. Da kan et avkastningsfond for legemidler brukes slik at pasienter og leger får muligheten til å forsøke nye behandlinger. Dette er spesielt viktig når pasientene har få behandlingsmuligheter, for eksempel ved sjeldne diagnoser eller når nye behandling er vesentlig mer effektiv enn de behandlingsmulighetene som finnes fra før, sier hun.
Les også: Dette må du vite om legemiddelmangel og -beredskap under koronkrisen
Dalen påpeker at i en slik debatt er det særlig to ting som er særlig relevant å diskutere.
– Det første er prioriteringskriterier- både mellom helse og andre offentlige utgifter, og innenfor helsebudsjettet. Det andre er hvor store statens budsjetter skal være. Det vil si, hvor stort skattetrykk vi skal ha og hvor mye av oljefondet som skal brukes nå, sier han.
Verdiskaping
Tall og fakta, som LMI publiserte forrige uke, kom samtidig som det ble klart at Vista Analyse, i samarbeid med EY, har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet å foreta en omfattende gjennomgang av folketrygdens utgifter til legemidler.
Utgiftene var i 2018 på omtrent 11 milliarder kroner og rapporten skal gi en «områdegjennomgang, som skal øke kunnskapsgrunnlaget for mulige tiltak som kan bidra til samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og begrense utgiftsveksten til legemidler fremover.»
– Det er interessant å merke seg prispresset på legemidler og problematiseringen rundt nye, innovative behandlinger. Vi burde jo også se på den totale verdiskapingen legemidler bidrar med til det norske samfunnet, som da også kan inkludere avkastninger fra Oljefondet, sier Bekkemellem.