Et av delmålene i Forskningsrådets nye strategi er «Sterke, konkurransedyktige helsenæringer». John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet, og mener at norsk helsenæring kan bidra til å løse mange fremtidige utfordringer.
– Vi må legge til rette for verdiskaping i Norge og samtidig bidra til en bærekraftig offentlig helsetjeneste. Norsk helsenæring kan bidra med å løse nasjonale og globale helse- og omsorgsutfordringer, styrke kvaliteten og innovasjonskulturen i helsesektoren og akademia, skape arbeidsplasser og gi skatte- og eksportinntekter, sier Røttingen, som mener at Stortingsmeldingen om helsenæringen bekrefter potensialet som finnes i norsk helsenæring.
– Helsenæringen i våre naboland står for de mest verdiskapende arbeidsplassene, men for at næringen skal bli et sterkt bidrag i omstillingen og diversifiseringen an norsk økonomi må det satses.
Tilgjengeliggjøre helsedata
Røttingen mener at samarbeid er en viktig faktor når det skal satses på helsenæring i Norge.
– Vi må satse på mer og enda bedre samarbeid – ambisjonen må være at helsenæringen, helsetjenestene, forskningsinstitusjonene og andre aktører kan samarbeide om å løse konkrete utfordringer eller utnytte særskilte verdiskapingsmuligheter. Innføring av såkalte missions kan være utløsende for å få til en slik ambisjon. Vi må også satse målrettet på industrialisering og ambisjonen må være at flere bedrifter legger sin produksjon her og at verdiskapingen skjer i Norge. Helsenæringen er den mest grunder-intensive næringen i Norge og vi trenger å satse utover den viktige tidlige fasen. Tydelige tiltak for kommersialisering, kapital, teknologiutvikling, anskaffelser, uttesting og produksjon er nødvendig.
Bruk av helsedata fra offentlige register og andre kilder er nødvendig gjennom hele utviklingsforløpet til et legemiddel
Røttingen mener at den offentlige helsetjenesten er en helt nødvendig partner i utviklingen av de fleste produkter og tjenester fra helsenæringen.
– I Norge er markedet for helsenæringen hovedsakelig de offentlige helsetjenestene. Det er helsetjenestene som har brukerne og pasientene, infrastrukturen og dataene og ressursene som kreves for å teste og verifisere nye produkter. Helsetjenesten har et stadig økende behov for nye produkter og løsninger som må komme fra næringslivet. Innenfor legemiddelutvikling må det utføres kliniske studier, og i Norge vil dette si samarbeid med offentlige helsetjenester. Bruk av helsedata fra offentlige registre og andre kilder er nødvendig gjennom hele utviklingsforløpet til et legemiddel. Offentlig-privat samarbeid er like viktig i tidlige faser av utviklingsløpet – næringen må kjenne både sluttbrukers, enten det er pasient eller kliniker, og innkjøpers behov i tillegg til myndighetens krav om dokumentasjon for å kunne levere produkter som faktisk kan tas i bruk, sier Røttingen.
Han mener at det må satses enda mer på å tilgjengeliggjøre og bruke helsedata i Norge.
– Ambisjonen må være at helsenæringen kan utnytte helsedata til forskning og innovasjon som skaper verdier for norske pasienter, helsevesen og bedrifter gjennom utvikling av produkter og tjenester og effektivisering av helsesektoren.
Nordisk samarbeid
– Er forskningsmiljøet og de forskningsdrevne bedriftene i Norge konkurransedyktige på den globale arenaen?
– Det aller viktigste for å tiltrekke internasjonale partnere og investeringer er kvalitet – kvalitet gir positivt omdømme som tiltrekker talenter, risikokapital og internasjonale næringsaktører. Derfor er det viktig å fortsette å styrke den grunnleggende helseforskningen og sikre høy vitenskapelig kvalitet. Vi ser en fin positiv utvikling når det gjelder norsk deltagelse i internasjonale forskning- og utviklings(FoU)-prosjekter finansiert gjennom EUs rammeprogram. Både forskningsmiljøene og helsenæringen deltar i økende grad.
Røttingen mener Norge må synliggjøre sine styrker og satse på nordisk samarbeid i tiden fremover.
Norge har få industrilokomotiver innenfor legemiddelutvikling, så det er viktig å henge seg på landene rundt oss for å få litt drahjelp
– Samtidig ser vi jo at våre naboland som har en mye større legemiddelindustri og life science-næring deltar i større grad på mange europeiske arenaer. Det er nok et resultat av et større volum og mer målrettet satsing. Danmark, Sverige og Finland har alle regjeringsforankrede strategier for helsenæringen der tiltak for å fremme internasjonalisering står sentralt. Her kan Norge bli bedre når det gjelder å synliggjøre våre styrker både for å bli bedre til å tiltrekke kapital og talenter fra utlandet, men også for å styrke egen eksport. Vi bør satse på nordisk samarbeid der det er mulig – Norden har samlet sett 26 millioner innbyggere og deler mange styrker innenfor helseforskning og innovasjon. Norge har få industrilokomotiver innenfor legemiddelutvikling, så det er viktig å henge seg på landene rundt oss for å få litt drahjelp.
Covid-19-hasteutlysning
Akkurat nå har Forskningsrådet flere utlysninger av innovasjonsprosjekter. De har en løpende utlysning av prosjekter i næringslivet, og en spesiell Covid-19-hasteutlysning på helse, som blant annet er relevant for legemiddel-utvikling og/eller -produksjon. I tillegg har de løpende utlysning på korte kommersialiseringsprosjekter og SkatteFUNN-ordningen.
– Legemiddelutvikling følger strengt regulerte løp, innebærer stor risiko og har behov for langsiktige investeringer. Vi vet at støtte fra Forskningsrådet kan være avgjørende for bedrifter i tidlig fase for å kunne utføre FoU som er nødvendig for å komme fra lovede forskningsresultat til en mulig legemiddelkandidat.
– I senere år har vi hatt mer fokus på industrialisering av helsenæringen i Norge, og spesielt hvordan vi kan legge til rette for mer produksjon av for eksempel legemidler i Norge. I 2016-2017 lyste vi ut midler spesielt til utvikling av produksjonsteknologi for helsenæringen og etter det har vi hatt flere prosjekter innenfor legemiddelproduksjon i porteføljen av innovasjonsprosjekt i næringslivet, sier Røttingen.
Den pågående koronakrisen har forsterket behovet for et godt offentlig-privat samarbeid, mener Røttingen.
Krisen har nok bidratt til at det har vært lettere å få på plass et slikt samarbeid fordi man ser hvor nødvendig det er og hva som kan skje uten
– Det har vært akutt behov for produkter innenfor for eksempel smittevern, men også nye løsninger for dialog med brukere og avstandsoppfølging av pasienter. Krisen har nok bidratt til at det har vært lettere å få på plass et slikt samarbeid fordi man ser hvor nødvendig det er og hva som kan skje uten. Forskningsrådet er opptatt av å styrke offentlig-privat samarbeid rundt forskning og innovasjon og i den nye Covid-19-hasteutlysningen er dette er sentralt krav.
Les mer om Covid-19-utlysningen her.
– Store muligheter innen persontilpasset medisin
Røttingen trekker frem potensialet i norsk helseforskning, omfattende helsedata av høy kvalitet, gode støtteapparat og gode helse- og omsorgstjenester som noen av de fremste styrkene i det norske helseforsknings- og innovasjonssystemet. Likevel er det rom for forbedringer, mener han.
– Forskningsrådet investerer hvert år mange millioner i å videreutvikle og styrke forsknings- og innovasjonssystemet gjennom støtte til forskningsorganisasjonene, til offentlig sektor, til infrastruktur, til støttespillerne og til næringslivet. Spesielt gir kombinasjonen av helsedata av høy kvalitet og utviklingen av for eksempel kunstig intelligens store muligheter innenfor persontilpasset medisin. Her har Norge, sammen med resten av Norden, potensial til å bli ledende. Derfor er det viktig å arbeide videre for bedre og enklere utnyttelse av helsedata og styrking av digital infrastruktur.
Satsingsområde
Rundt regnet står Forskningsrådet, inkludert SkatteFUNN, for omtrent 30 prosent av alle FoU-investeringer i helsenæringen.
– Legemiddelutvikling utgjør en stor andel av de helserelevante prosjektene Forskningsrådet finansierer, tradisjonelt sett opp til 50 prosent av de helserelevante prosjektene. Det reflekterer både bransjens størrelse innenfor helsenæringen og at bransjen er FoU-intensiv. Forskningsrådet kan rette virkemidler og utlysninger mot ulike deler av helsenæringen på en måte som stimulerer til enda større private investeringer i FoU. Vi kan fremme nye samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører og styrke næringens muligheter til å nyttiggjøre seg resultater fra offentlig finansiert forskning gjennom satsing på uttesting og kommersialisering av FoU, forklarer Røttingen.