Overblikk og innsikt om norsk kreftbehandling

Manglende diagnostikk og privat-offentlig samarbeid var to faktorer som ble trukket frem da Aktiv mot Kreft spurte om hvorfor mange norske pasienter ikke får tilgang til ny og bedre behandling.

Publisert 13. august 2020
FRA PUSTEROMMET: debattleder, Siri Lill Mannes snakker med Kjetil Taskén og Steinar Thoresen om hvordan kliniske studier bør bli en integrert del av pasientbehandlingen.

Gjennom flere diskusjonsrunder under det digitale arrangementet, kun avbrutt av noen innlagte, interaktive treningsøkter, diskuterte deltakerne den helhetlige kreftbehandlingen i Norge onsdag.

Panelet (se liste over alle deltakere nederst), bestående av både klinikere, pasienter, helsedirektører og industri-representanter, pekte alle på hvordan de opplever at norsk kreftbehandling kan forbedres.

Hele debatten kan ses på Aktiv mot Kreft sine Facebook-sider.

I det første panelet, som tok for seg diagnostikk, kunne Andreas Stensvold, avdelingssjef ved kreftavdelingen på Sykehuset Østfold, sammen med en av hans pasienter, fortelle hvordan de jobbet der og hvordan en off-label-behandling hadde hatt store gevinster for pasienten hans.

Eksempelet IMPRESs

I debatten, som hadde tre økter: oppvarming, høypuls og avspenning, fikk vi også høre hvordan Oslo Universitetssykehus har initiert IMPRESs-studien som et ledd for å bedre pasientbehandling og forskning.

– Jeg tror vi er på vei mot et skifte hva gjelder samarbeid mellom det offentlige og private, påpekte Kjetil Taskén som er leder og professor ved institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus, da han snakket om IMPRESS-studien— en studie som er nettopp et privat-offentlig samarbeid mellom industri og sykehusene. Det vil si, offentlig finansering og mange industribedrifter.

IMPRESS-studien er en trippelvinn, Fagmiljøene på både offentlig og privat side får dokumentert noe, pasienter får bedre behandling og vi får bort problematikken rundt et udekket medisinsk behov, sa han.

– Kliniske studier må løftes frem

Industrirepresentant Steinar Thoresen fra Merck, fremhevet også hvordan IMPRESs er et godt eksempel på nettopp slike samarbeid vi burde se flere av i Norge, før han fokuserte videre på viktigheten av kliniske studier.

– Kjetil Taskén nevner et godt eksempel på samarbeid mellom offentlig og private. Men det må være et helsepolitisk mål at klniske studier blir en del av ordinær pasientbehandling. Alle pasienter som har fått en diagnose og fått behandling, bør få tilbud omen klinisk studier. Vi bør ha tilbud til alle pasienter, sa han.

Thoresen, som er leder for kreftstrategi Merck, et selskap som sammen med GSK, var medarrangør av debatten, viste til hvordan avdelingene og legene burde måles på hvorvidt de lykkes med kliniske studier, mens Norge ogspå burde promoteres av norske politikere i utlandet.

– Vi kjemper mot andre land for å få kliniske studier til Norge. Jeg kjemper mot kolleger i Japan, Brasil og Kina. Vi må gå sammen med det offentlige for å få dette til. For å selge inn Norge som et attraktivt land å legge studier til.

– Se til Danmark. Der gikk helsedepartementet sammen med utenriksdepartementet og det fikk en voldsom effekt da de sammen promoterte Danmark utad sammen da med industrien og registrene sine.

Nye modeller

Thoresen påpekte også hvordan og hvorfor Norge henger etter andre land vi ønsker å sammenligne oss med, hva til tilgang til nye behandlinger angår.

– VI er nødt til å se på andre endepunkter og myndighetene må lære seg dette. Vi må få en annen betaling og evalueringsmodell da dagens modeller ikke er rigget for persontilpasset medisin og nyere behandlinger. Finne en metode som gjør at man kan hente mer data underveis og bruke kortere tid for å godkjenne. En ordning som følger pasienter gjennom registre, så kan vi se om behandlingen hadde effekt.

Jan Frich, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, var også enig i at vi har en vei og gå, men kunne forsikre om at det er øremerket penger for å utvikle dagens løsninger.

– Vi har tenkt mye godt, skrevet mye godt, men har til gode for å etablere et godt system innenfor diagnostikk, der er nok andre land foran oss. Men noe som er gøy med min jobb, er å ta beslutninger for å bygge opp et sånn system i Norge, sa han.

Hele debatten kan ses på Aktiv mot Kreft sine Facebook-sider.

Panel:

Siri Lill Mannes, ordstyrer og «programleder»
Frøydis Høyem, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
Jan Frich, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF
Andreas Stensvold, onkolog og avdelingssjef ved kreftavdelingen på Sykehuset Østfold
Jan Helge Solbakk, professor ved senteret for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
Kjetil Taskén, leder og professor for institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus
Steinar Thoresen, head of oncology and strategy Merck Nordics and Netherlands
Geir Arne Larsen, overlege og avdelingsleder ved gastrokirurgisk avdeling på Akershus Universitetssykehus
Yngvar Andersen, treningsekspert og Aktiv mot kreft-ambassadør