Dette er forskjellene på de forskjellige rapportene om legemiddelproduksjon

«Nasjonalt senter for vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI)», «Prosjekt produksjon» og «StatMed». Det er mange forslag til løsninger, men hva er hva?

Publisert 9. november 2020
OPPKLARENDE: Det er oppstått forvirring rundt de forskjellige rapportene for legemiddelproduksjon. Denne artikkelen prøver å forklare litt forskjellene på forslagene.

Legemiddelberedskap og norsk legemiddelproduksjon har vært et viktig tema for LMI over lang tid. Koronapandemien har synliggjort behovet for å bli mer selvforsynt av kritiske legemidler og det har kommet mange forslag på hvordan dette kan gjøres.

I den siste tiden har særlig tre alternativer blitt fremsnakket i forskjellige kanaler og medier, noe som har skapt forvirring rundt hvilke rapporter og ideer som er hva, er det noen forskjeller mellom dem og er noen av dem i det hele tatt gjennomførbare?

Her ønsker vi å gi en forklaring til de forskjellige initiativene og vise forskjellene mellom dem.

«Nasjonalt Senter for Vaksineproduksjon og Innovasjon (SEVI)»

LMI, LO, NHO, Norsk Industri, Industri Energi og KLP har sammen utarbeidet en rapport som konkret viser hvordan og hvorfor norsk vaksineproduksjon vil skape arbeidsplasser, eksportinntekter og bidra til bedre helse.

Les rapporten her

Derfor foreslåes det at det etableres «Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI) for beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner.

Vi ønsker at aktører går sammen for å bygge en norsk vaksinefabrikk som ser et markedspotensial i å være kontraktsprodusent for norske og internasjonale selskaper og vaksineprodusenter.  Det er et mulighetsvindu innen biologisk legemiddelproduksjon og produksjonsplattformer for ‘next generation’ vaksiner som Norge kan ta en posisjon i. I tillegg kan en slik satsing, hvis den lykkes, bidra til vaksineberedskap, og samtidig være en ressurs for etablerte forsknings- og utviklingsmiljøer, oppstartselskaper i en pre-kommersiell fase. Regjeringen vil i neste års statsbudsjett foreslå å bevilge 11 milliarder kroner til koronasatsing innen helse. I tillegg utlyses nå 1 milliard i omstillingsmidler til det ‘Grønne skiftet’ som helsenæringen er en del av.

Ved å bygge en norsk vaksinefabrikk med statlig risikoavlastning kan disse initiativene bidra til å skape nye, høyproduktive arbeidsplasser, bygge helseindustri, bidra til bedre helse, nasjonalt og globalt, i tillegg til å bedre beredskapen mot fremtidige pandemi- og krisesituasjoner.

LMI mener:

Dette er en lissepasning til de største partiene som alle har programfestet et større nasjonalt ansvar, bedre samspill og økt verdiskaping på helsefeltet. Her får man alt i en pakke. Her kan vi videreføre det gode arbeidet fra Helsenæringsmeldingen fra tidligere i år og forankre til videre forpliktelse av denne.

Gjennom å støtte utviklingen av dette prosjektet om norsk vaksineproduksjon vil det sørges for:

  • Etablere konkurransedyktig produksjon som tar del i den internasjonale veksten innenfor produksjon av biologiske legemidler og ‘neste generasjons’ vaksiner.
  • Gjøre oss mer attraktive for utenlandske investeringer
  • Øke verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser
  •  Forbedre norsk beredskap og legge til rette for egenproduksjon — også for krisesituasjoner
  • Styrke forskningen på vaksiner og legge til rette for økt produksjon og utvikling i Norge
  • Bekjempe antibiotikaresistens
  • Øke verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser
  • Øke antall kliniske studier
  • Gjøre oss mer attraktive for utenlandske investeringer
  • øke sjansene for kommersialisering av norsk forskning
  • være en hub for innovasjon, samarbeid og produktutvikling
  • Sørge for at deler av verdiskapingen fra statlig finansiert grunnforskning kommer fellesskapet til gode

LMI mener dette bare er reelt forslag dersom businessmodellen er kommersielt konkurransedyktig.

«Prosjekt produksjon»

Legemiddelverket har i oppdrag for HOD, ledet en prosjektgruppe som har foreslått tiltak for å styrke legemiddelberedskapen i Norge ved hjelp av egenproduksjon. LMI har deltatt i prosjektgruppen som leverte en rapport om anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet 23.09.2020.

​Legemiddelverket fikk i oppdrag fra HoD å etablere og lede en prosjektgruppe med relevante aktører. Arbeidet var en oppfølging av Helsedirektoratets rapport «Nasjonal legemiddelberedskap – delrapport: Legemiddelproduksjon» (IS-2873).

Les rapporten her

Arbeidet ble organisert i delprosjekter hvor de ulike rapportene er oppsummert i form av fem anbefalte tiltak i sluttrapporten. De fem tiltakene er forslag fra prosjektgruppen på hvordan legemiddelberedskap i Norge kan styrkes. 

Blant tiltakene er:

  • Etablere et operativt forum som skal ha løpende oversikt over mangelsituasjoner og produksjonsmuligheter. Forumet skal blant annet beslutte og iverksette produksjon ved forsyningssvikt eller «etterspørselsjokk».  Arbeidet med etableringen bør ledes av Helsedirektoratet.
  • Etablere avtaler mellom myndigheter og produsenter. Samarbeidet med å utarbeide et avtaleverk bør initieres av operativt forum og involvere andre relevante offentlige og private aktører.
  • Etablere et nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon. Senteret som skal koordinere norsk beredskapsproduksjon og legge til rette for samarbeid mellom produsentene, og samarbeidet mellom produsenter og myndigheter. Arbeidet med utredning om å etablere et slikt senter bør ledes av The Life Science Cluster og involvere relevante private og offentlige aktører.
  • I tillegg er et eget tiltak om produksjon av smalspektret antibiotika bestilt fra et tverrpolitisk enig storting. Det settes nå i gang et forprosjekt for dette senteret.

LMI mener

Produksjonen av legemidler bør utføres av våre allerede etablerte produksjonsselskaper. Det kreves særskilt kompetanse for å produsere legemidler og det finnes 12 slike selskaper i Norge. Den beste måten å sikre norsk legemiddelberedskap på, er et partnerskap med disse, hvor staten kan tilby langsiktige kontrakter, vil kunne bidra til å sikre produksjon av kritiske legemidler og samtidig skape et marked for selskapene i Norge. Lykkes man med å bygge et sterkt kompetansemiljø, vil det også gjøre oss til et mer attraktivt land for flere typer legemiddelproduksjon og samarbeid med internasjonale selskaper. LMI synes det er bra at norsk beredskapsproduksjon av legemidler koordineres fra et senter (Senter for nasjonal legemiddelproduksjon). Det er dog viktig å skille koordinering og produksjon, der vi er tydelige på at produksjonskapasiteten og strategisk utnyttelse av den for både næringsvekst og beredskap ligger hos bedriftene.

Forslagene om å etablere et operasjonelt forum og et avtaleverk mener LMI er viktige anbefalinger som må på plass nå. Det trengs ikke en utredning.

«StatMed»

SV lanserte forslaget om StatMed, hvor ideen er å opprette et statlig legemiddelselskap, som selv skal produsere medisiner. Her ble det lansert at StatMed skal produsere penicillin til Norge og utlandet. Det er har tidligere blitt foreslått at et StatMed også skal forske og utvikle nye behandlinger.

LMI mener:

Administrerende direktør, Karita Bekkemellem skriver i Klassekampen om hvorfor StatMed er et naivt forslag. Ambisjonen om statlig utvikling og produksjon av legemidler er forferdelig forvaltning av både oljeformue og skattepenger. Men utgangspunktet, om at staten skal bidra til at Norge skal bli mer selvforsynt av kritiske legemidler og samtidig skape arbeidsplasser og eksportinntekter—er en glimrende idé.

Les hele kronikken her