Mercks nye Norgessjef — og leder for clusteret Norden og Baltikum — Phillipp Maerz, gjester Legemiddelpodden i eposide 12, for å dele sine refleksjoner rundt Norge, norsk legemiddelindustri og helsenæring, samt ledelse under «den nye normalen» som er blitt skapt som følge av COVID-19-pandemien.
Tysk tilgang
I forrige episode av Legemiddelpodden, ble det diskutert at Norge har et gammeldags godkjenningssystem for legemidler, noe som forsinker tilgang til nye behandlinger for norske pasienter.
Der sa Kristin Svanqvist, som jobber i legemiddelselskapet Amgen og som også leder LMIs utvalg for markedstilgang, at de ser det i terapiområde etter terapiområde, at verken metodevurderingene, finansieringssystemene eller at de som beslutter henger helt med på utviklingen.
Les også: Intervju med MSDs nye Norges-sjef, Mo Ali
Gjennom sin bakgrunn fra Tyskland, har Phillipp Maerz også erfaringer fra hvordan det tyske systemet fungerer, både dets fordeler, men også ulemper.
– I Tyskland har myndighetene jobbet med dette i lang tid og for omtrent ti år siden introduserte de et system, som gir veldig rask tilgang til markedet for nye innovasjoner. Man får tilgang umiddelbart etter EU-godkjenning, men effekten måles mens produktet kan brukes hvor det da må vise at det en beviselig forskjell på dette nye produktet versus dagens standardbehandling. Både livskvalitet, forlengelse, bieffekter, brukervennlighet for pasienter. Det har sine ulemper, men innovasjonen kommer fort til pasienter, men mekanismene for prisjusteringer, eller prisforhandlinger, baseres på resultatene produktet har vist, forteller han.
– Ikke bare en utgift
Koronapandemien har vist hvor sårbare Norge er når det gjelder legemiddelforsyning. Norsk legemiddelberedskap og produksjon har kommet på dagsorden og viktigheten av økt selvforsyning, samt hvilke eksportmuligheter som kommer med legemiddelproduksjon er viktig for å utvikle norsk helsenæring.
Se alle episodene av Legemiddelpodden her
– Det er ikke så mange produksjons- eller forskning og utviklings-fasiliteter her i Norge. Jeg tror kanskje at industrien i Norge må sørge for at vi ikke er redusert til å bli tenkt på som bare en utgift. Det er ikke et helsesystem uten legemiddelindustri og det er alltid mulighet for å vokse, men vi må kanskje jobbe for at dette [verdiskapingen] også blir enda mer synliggjort, fortalte Maerz.
Virtuell ledelse
Maerz startet i sin nye rolle i august, noe som har gjort at han fortsatt har til gode å møte noen av kollegene i de andre nordiske eller baltiske landene. Som ny leder for en så stor region, og med tidvise kulturelle forskjeller, har det betydd tilpasninger i arbeidshverdagen.
– Mennesker er viktig og personlig kontakt og interaksjon er viktig. Men dette er ikke noe som vil forsvinne, tror jeg. Det vil komme tilbake når situasjonen normaliseres. Selv om vi kanskje vil reise en del mindre enn tidligere.
Men det er klart at det er vanskelige å finne og føle på de kulturelle forskjellene, for eksempel. Men hvis man er litt bevisst på det, så kan man hvert fall kommunisere, se hverandre og diskutere sammen. Og alle er jo i samme situasjon, fortalte han.