Arbeidsgruppemøte i Tromsø, med Lars Vorland (t.h) som leder. 
Karita Bekkemellem, Hans Petter Kleppen og Ingrid Stenstadvold Ross i Lofoten. 
Erna Solberg legger ned grunnsteinen til Stim og ACD Pharmas bakteriofagfabrikk. 
Slik blir fabrikken på Leknes i Lofoten. 
Toppmøte ombord på Brim Explorer.
– Den er et resultat av en båttur fra Leknes Bø i Vesterålen i august, med statsminister Erna Solberg ombord, sier Lars Vorland.
Han er tidligere Helse Nord-direktør og leder av Beslutningsforum, nå pensjonist – og leder for bakteriofag-arbeidsgruppen, sammen med forskningsdirektør i ACD Pharma, Hans Petter Kleppen. De øvrige medlemmene er Anita Schumacher, direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Jim-Roger Nordly, direktør i STIM, Karita Bekkemellem, direktør i LMI, Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, Gaute Lenvik, direktør ved Veterinærinstituttet, Anne Husebekk, professor og rektor ved Universitetet i Tromø Norges arktiske universitet (UiT), og Gunnar Skov Simonsen, professor ved UiT.
– Hvor bør vi starte arbeidet?
Så å si alle de ovennevnte deltok på båtturen i august, som dermed trygt kunne kalles et toppmøte. Det hele var initiert og arrangert av STIM og ACD Pharma, og temaet var hvordan man kan jobbe videre for at bakteriofager skal kan bli et effektivt antibakterielt virkemiddel i en tid med utbredt antibiotikaresistens.
Solberg, som tidligere på dagen hadde lagt ned grunnsteinen til verdens første fabrikk for storskala legemiddelproduksjon av bakteriofager på Leknes i Lofoten, hadde fått med seg de regulatoriske utfordringene når det gjelder å få bakteriofager godkjent som legemidler, og understreket at det gjenstår et enormt forskningsarbeid.
– Da må vi prioritere der vi har mest nytte. Hvor bør vi starte arbeidet, og hvordan unngår vi bieffektene vi enda ikke vet om? Bør man prioritere et smalt område å forske videre på, eller er det mangfoldet som er det viktigste? Og hva kan vi gjøre internasjonalt? Her er det mye vi kan sette oss ned og jobbe videre med, sa statsministeren.
Lager rapport til Erna
Og det er nettopp det topplederne på møtet har gjort: satt seg ned for å jobbe videre med dette.
Anne Husebekk, rektor ved UiT, var ikke i tvil da Hans Petter Kleppen spurte om hun kunne bidra.
– Vi er alle redde for å dø av infeksjoner som ikke kan behandles fordi bakteriene er resistente mot alle typer antibiotika. Infeksjoner behandles også hos dyr, fisk og planter og problemstillingen rundt virksomme midler er den samme. Bakteriofag-terapi representerer et smart alternativ, man bruker naturens egen metode til å ødelegge bakterier. Dette er en velprøvet metode i naturen, men litt mer komplisert når bakteriofagene skal produseres som legemidler. Statsministeren har bedt om råd, og arbeidsgruppen skal sørge for at hun får det, sier Husebekk.
Mandag 9. november hadde arbeidsgruppen sitt første møte, og målet er å skrive en kort og konkret rapport som skal leveres statsministeren på nyåret.
– Vi vil gi statsministeren en kunnskapsbasert oversikt over muligheter og begrensninger ved bakteriofager, identifisere mulige bakterielle indikasjoner, både hos dyr og mennesker, som bør prioriteres i den videre forskningen, og foreslå egnede regulatoriske løsninger for de ulike bruksområdene. Vi vil også foreslå konkrete samarbeidsprosjekter mellom akademia, helsenæringen og helseforetakene som kan bringe frem reelle og gjennomførbare bruksområder for bakteriofager, sier Kleppen.
Legger grunnlaget for videre arbeid
Kleppen og Vorland har også som ambisjon at arbeidet skal utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for den tverrsektorielle ekspertgruppen, som under ledelse av Folkehelseinstituttet arbeider med en «kunnskapshullrapport om antibiotikaresistens» – og i neste omgang i regjeringens kommende nasjonale strategi mot antibiotikaresistens.
Det er et desperat behov for nye løsninger som kan redusere det globale forbruket av antibiotika, og nye behandlingsmetoder for multiresistente bakterier. Bakteriofagene kan være et slikt alternativ. Kleppen har forsket på bakteriofager i mange år, og ACD Pharmaceuticals er i økende grad også involvert i utfordringen med utvikling av antibiotikaresistens hos mennesker. Men de møter store utfordringer for å få bakteriofagene godkjent som legemiddel. EUs lovverk for legemidler krever at legemidlet er helt klart definert, men dette er ikke mulig med bakteriofager; de må tilpasses ettersom målbakterien endrer seg.
Haster med å løse utfordringene
– Bakteriofagene passer ikke inn i godkjenningssystemet, for de består av en cocktail av ulike virus – levende vesener som til og med må forandres underveis. Så for at bakteriofag-produkter skal kunne godkjennes som legemidler, må legemiddelmyndighetene gå utenom det de er vant til, sier Vorland.
Karita Bekkemellem, direktør i LMI, er klar på at det haster å avklare utfordringene som setter kjepper i hjulene for nye, potensielt livsviktige legemidler.
– Vi er veldig glade for at dette arbeidet nå er i gang, og at industrien – som sitter og kjenner på hva utfordringene egentlig er – er med på å utarbeide denne rapporten. Med tanke på de store konsekvensene antibiotikaresistens har for oss alle, håper jeg rapporten vil hjelpe oss et steg videre på veien mot løsningen, sier Bekkemellem.
Les også:
Antibiotikaresistens må angripes fra alle kanter
Bygger verdens første bakteriofagfabrikk
Antibiotikaresistens: Er bakteriofager og nytt EU-regelverk en del av løsningen?