– Aldri før har en samlet verden ventet på en ny medisin som vi gjør nå – mens vi holder pusten. En vaksine mot covid-19 har potensial til å åpne opp igjen et stengt samfunn og redde millioner av mennesker fra død og alvorlig sykdom – og helten er en industri som ofte blir sett på med forakt, skriver forskningskorrespondent Linda Geddes i den britiske avisen The Guardian.
– AstraZeneca har til og med lovet at vaksinen deres skal gjøres tilgjengelig i lav- og mellominntektsland til kostpris, for å sikre at flest mulig får den. Det får meg til å undres: kan 2020 være året da big pharmas omdømme snur?, spør hun.
Blir våre redningsmenn
Det spørsmålet stiller også The Econimist-redaktør Emma Duncan i avisen The Times.
– Kapitalismens «bogeymen» blir våre redningsmenn både mot covid-19 og kanskje også mot kreft og demens, skriver hun, og minnner om måten big pharma vanligvis omtales på, både i nyhetsmedier og i skjønnlitteraturen.
– Legemiddelindustrien er et lett bytte for kritikk, fordi den kombinerer det mange er motstandere av: kjemiske stoffer og store, upersonlige selskaper. Opioidskandalen i USA har ikke gjort ryktet bedre. Men likevel – i motsetning til i de fleste andre bransjer er det få ulemper ved big pharma og legemidlene de lager. De redder livene våre, de lindrer smerten vår og de hindrer tennene våre i å falle ut. De kan ikke få all æren for at den gjennomsnittlige levealderen vår har økt med 25 år det siste århundret, men de kan få veldig mye av den. Og nå skal big pharma få oss ut av covic-19-krisen. Mens regjeringer har jobbet med varierende suksess for å minimere pandemiens konsekvenser, er det privat sektor som gir oss håpet om å kunne vende tilbake til det normale livet – takket være vaksiner. Regjeringer har heiet på forskerne – også universitetsforskerne – og skaffet penger, men mesteparten av ekspertisen ligger i farmasøytiske selskaper – Pfizer, Biontech, Astrazeneca og Moderna – og de har brukt sine vanlige veier til finansiering av forskningen sin: egenkapital, gjeld og fortjeneste fra tidligere produkter, skriver Duncan.
De ansatte frustrert over det dårlige omdømmet
Linda Geddes i The Guardian skriver at de som jobber i legemiddelbransjen lenge har vært frustrerte over det dårlige omdømmet.
– Mange av dem er leger og forskere, og de er motivert av et ønske om å forbedre folks liv gjennom medisinske innovasjoner. De lager medisiner som redder liv, men ingen liker dem, skriver Geddes.
Men nå kan den hende folk i legemiddelindustrien kan gå på jobb og bli bittelitt mindre mislikt og mistrodd. En fersk undersøkelse viser at bransjen nå scorer 68,2 % på en «liker og har tillit»-score, mot 64,9% i 2018. Da 2072 briter i juni ble spurt om de var villige til å dele helseopplysninger med legemiddelindustrien, sa 72% ja. Én av fire sa at de følte seg mer komfortable med dette etter at pandemien var et faktum.
Til og med Goldacre er imponert
Til og med en av industriens største kritikere, Ben Goldacre, som blant annet har skrevet boken Bad Pharma, er ifølge avisen imponert over legemiddelindustriens respons på koronapandemien.
– Akkurat nå er alle enormt motivert for å trekke i samme retning – og det raskt. Det er utrolig å se. Vår forskning fra DataLab i Oxford har dessuten dokumentert at big pharma de siste årene har ryddet opp i sine handlinger raskere enn akademia – i alle fall på noen viktige områder, sier Goldacre ifølge The Guardian.
