Novartis med unik avtale for å redde mange liv

Novartis har inngått en unik folkehelseavtale med britiske helsemyndigheter (NHS) med mål om å redusere forhøyet kolesterol og dermed redde mange liv, samt styrke helsenæringen i landet.

Publisert 3. september 2021
Aterosklerose er vanlig hos mennesker i de fleste vestlige land, og forekomsten av aterosklerose øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten.

Samarbeidet mellom Novartis, NHS England, National Institute for Health Research (NIHR) og Oxford University er en innovativ tilnærming til å håndtere store folkehelseproblemer, og posisjonerer England som et verdensledende land for å utvikle revolusjonerende medisiner, skriver britiske myndigheter.

Dette er et samarbeid for å behandle og forebygge høyt kolesterol hos pasienter i England. Samarbeidet skal bidra til å identifisere pasienter med høyt kolesterol, behandle dem, og deretter følge dem opp videre.

Ser gjerne et tilsvarende samarbeid i Norge

Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge. Det er dessuten estimert at det koster samfunnet 73 milliarder kroner i tapt helse og livskvalitet og 10 milliarder i behandlingskostnader.

Veronika Barrabes, daglig leder i Novartis Norge, håper et tilsvarende samarbeid kan inngås med norske myndigheter.

– Dette er et banebrytende samarbeid som kan bidra til store endringer for pasienter og redde liv. Samarbeidet startet i 2017 i England. NHS sa «Vi har noen utfordringer på aterosklerose, vi har felles mål, kan dere hjelpe oss å gjøre noe med det?». Så vi ble enige om å inngå et samarbeid om en avtale med tre hovedkomponenter:

  • En kommersiell del som blant annet går på å øke kompetansen i primærhelsetjenesten i England.
  • Novartis investerer i en studie som inkluderer 30-40 000 pasienter
  • Novartis etablerer innovativ legemiddelproduksjon i England

– Jeg gleder meg nå til å se resultatene av dette, sier Barrabes, som også fortalte om prosjektet under Arendalsuka.

NOVARTIS-SJEF: Veronika Barrabes, daglig leder i Novartis Norge.

Legemiddel, studier og legeemiddelproduksjon

Avtalen innebærer blant annet bruk av inclisiran i primærhelsetjenesten for behandling av voksne pasienter med vedvarende forhøyet kolesterol (LDL-C-nivåer på 2,6 mmol/l eller mer). Legemiddelet gis som injeksjon to ganger i året, og gjøres i primærhelsetjenesten. I januar i år skrev britiske myndigheter at samarbeidet innebærer følgende:

  • Samarbeid om å tilby banebrytende ny kolesterolbehandling til titusenvis av pasienter med risiko for hjertesykdom i årene som kommer
  • I en banebrytende, prinsipiell avtale med Novartis, vil introduksjon av inclisiran etter godkjenning ha potensial til å redde opptil 30 000 britiske liv i løpet av de neste 10 årene
  • Innovativt produksjonsforskningssamarbeid vil posisjonere England som verdensledende i å utvikle banebrytende behandlinger

Samarbeidet inkluderer også opprettelsen av et offentlig-privat samarbeid som skal bidra til at England raskt og kostnadseffektivt kan produsere nye og innovative medisiner.

En milepæl i pasientbehandlingen

Professor i folkehelse, Kausik Ray ved Imperial College London og Imperial College NHS Trust uttaler i en pressemelding fra Novartis:

– Som lege ser jeg mange pasienter med kolesterolnivåer som ikke er under kontroll, og som dermed har en økt risiko for hjertesykdom og slag. Med en raskere og bredere tilgang til medisiner som inclisiran, som tilbys som sammen med en to-ganger-i-året-doseringsplan, i primærhelsetjenesten, hvor de fleste pasientene følges opp, og dermed bidra til en reduksjon i høyt kolesterol, er en svært positiv milepæl i pasientbehandlingen, sier Ray.

Veronika Barrabes poengerer at Brexit har ført til at britiske myndigheter ser et stort behov for å beholde – og tiltrekke seg – kompetansebedrifter.

– Spesielt har de sett verdien av helseindustri. Og det er ikke så rart, for der er det kompetanse, innovasjon og forskning. Det gir England arbeidsplasser, og ikke minst har de satset på legemiddelproduksjon. Helsevesenet i Norge er et av verdens beste, men vi mener det er muligheter til å gjøre mer, spesielt innenfor de store kroniske folkehelsesykdommene som for eksempel høyt kolestrol. Her bør vi bli bedre både på primær forebygging og oppfølging etter for eksempel et hjerteinnfarkt, sier Barrabes.

Om løsningen ikke akkurat blir helt lik som i England , så håper vi at det er mulig å tenke seg noe tilsvarende også i Norge – her ligger alt til rette for å tenke større. Vi må tørre å ta i bruk nye virkemidler for å redusere kostnader for både samfunnet og bedre livet for den enkelte pasient, mener Barrabes

– Folkhelseutfordringer krever en helhetlig og strukturert tekning, men for å klare det, må vi ha politikere som legger til rette for at næringslivet og staten har alle de verktøy vi trenger for å skape et bedre helsevesen. Vi mener at noe av utfordringen er kultur. Vi mangler kultur for samhandling og nytenkning på tvers, og vi mangler samarbeidspartnere som har som oppgave å tenke samfunnsnytte, avslutter Barrabes.