Og det trengs.
– Vi bruker en Vøringsfoss om dagen i vann, og har strømregning på 20 millioner kroner i året, sa Kjell-Erik Nordby i Vistin Pharma.
Det kom frem på Produksjonsdagen 2021, som ble arrangert av LMI og Norsk farmasøytisk forening torsdag og var delt inn i tre sesjoner: Bærekraft, Vertskapsattraktivitet og Kompetanse.
– Kan ikke redde liv og samtidig forurense mye
GE Healthcare og Vistin Pharma var invitert for å snakke om bærekraft i norsk legemiddelproduksjon. En engasjert Kjell-Erik Nordby i Vistin hadde mange gode eksempler å vise til, både investeringer og tiltak de allerede har gjort, og femårsplanen deres videre.
– Nå investerer vi 100 millioner kroner og dobler produksjonskapasiteten vår på Fikkjebakke utenfor Kragerø. Vi skal produsere 7000 tonn metformin, og vårt beskjedne mål er at dette ikke skal ha noen betydning eller påvirkning på vann, luft, jord eller miljøet rundt. Alt vi produserer av avfall blir sendt til godkjente avfallshåndterere, og brukes lokalt som en energikilde. Siden 2017 har vi vært del av et nasjonalt program for overvåking av fjorden, og i Kilsfjorden utenfor fabrikken vår er det mindre innhold av metformin i skalldyr, fisk og havbunn enn det er i f.eks Oslofjorden. Vi har skifta fra oljebasert energi til strøm, så nå bruker vi fornybar energi. Akkurat i dag kan vi si at det burde vi ikke gjort, for nå er strømprisene så høye at vi bruker strøm for nesten 20 millioner kroner i året. Vi gjenvinner 95 % av løsningsmiddelet vi bruker, og vi har investert i en nummer 2-barriere, slik at hvis det skulle skje et uhell i reaktoren vår, så slipper vi ikke ute noe fra fabrikken vår direkte i fjorden. Vi har startet et teknologiprosjekt som gjør avfallet vårt til en råvare som kan brukes av andre. Men vi er ikke fornøyde med dette, vi skal videre. I år investerer vi 11 millioner kroner for å redusere utslipp av butanol, som er vårt løsningsmiddel til luft, med ytterligere 90 %. Dette selv om vi er langt innenfor den utslippstillatelsen vi har fra Miljødirektoratet. Vi ønsker å redusere det til nesten ingenting. I dag har vi et vannforbruk tilsvarende omtrent en Vøringsfoss om dagen, for å avkjøle reaktoren vår. Det er en stor kostnad for oss, samtidig som det også belaster Kragerø kommune og vannanlegget der. Nå skal vi investere i et prosjekt for å resirkulere vannet og redusere vannforbruket med 90%. Vi har også et prosjekt der vi skal forsøke å redusere energiforbruket på fabrikken. Om det blir ved å installere solcellepanel på hele taket eller andre tiltak vil tiden vise. Mange av disse prosjektene vi nå har på tegnebrettet klarer vi ikke å gjennomføre uten offentlig støtte. Uten det ville vi knekke nakken. Men bærekraft er et konkurranseparameter for norsk industri, og for norsk vertskapsattraktivitet, sa Nordby.
Jan Ivar Berge i GE Healthcare fortalte om anlegget deres på Lindesnes, der de 430 ansatte produserer røntgenkontrastmiddel til hele verden. Hovedproduksjonen skjer på Lindesnes, dette sendes til sekunæranleggene i Cork, Shanghai og Oslo. De har også lisensprodusenter i Japan, Tyrkia, India og Kina. Alle stedene jobber de med resirkulering, regenerering og sirkulær økonomi.
– Farmasøytisk industri er kjent for å redde menneskeliv, men ikke nødvendigvis kjent for å ha så mye fokus på miljø. Det håper jeg vi kan gjøre noe med. For det er ikke nok å redde liv. Det er vel så viktig hvordan du gjør det. Hvis du redder liv, men forurenser mye, så har du en utfordring, sa Berge.
Han fortalte at GE blant annet gjenvinner den aktive farmasøytiske ingrediensen (API) i røntgenkontrastmiddelet – fra hele logistikkkjeden.
– Hele 3-8 % av medisinene vi produserer når aldri kundene, på grunn av regulatoriske og prosedyreregulerende forhold. Det er veldig mye medisin. Hvis dette skulle blitt håndtert som farmasøytisk avfall, hadde det utgjort enorme summer i avfallsdestruksjon. Det har tatt mange år å få til dette, og vi har ikke gjort det bare for å være prektige og redde miljøet. Det er også økonomi i det. Hadde vi tapt penger hvert år, hadde vi til slutt ikke hatt arbeidsplasser, sa Berge.
Han fortalte også om et stort prosjekt der de gjenvinner jod fra sykehusene, slik at det kan brukes videre i produksjonen. Jod er en ikke-fornybar ressurs, og en av hovedingrediensene i røntgenkontrastmidler. Blant de fornøyde brukerne av denne ordningen er Radiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Hvordan få flere farmasøyter til industrien?
Produksjonsdagen 2021 inneholdt også sesjonene Vertskapsatraktivitet og Kompetanse.
Blant annet var det store spørsmålet hvordan industrien skal få tak i farmasøyter fra utdanningsinstitusjonene. Er det mangel fordi alle vil jobbe i apotek, eller fordi legemiddelindustrien ikke evner å fange opp de nyutdannede farmasøytene slik apotekkjedene klarer? Her var det duket for debatt, der blant andre Kathrin Bjerknes fra Farmasøytisk institutt i Oslo og Urd Andestad fra Farmaceutene deltok.
– Bulshit at det ikke er liv laga for produksjon i Norge
Og på hvilken måte skaper norske produksjonsbedrifter verdier i Norge? Er det liv laga med norsk legemiddelproduksjon?
– Jeg har møtt så mange folk, både beslutningstakere og fagpersoner, som sier «glem produksjon i Norge. Det er slukket og mørkt». Det er bulshit! Det viser historiene her i dag, fra IFE, Bayer, GE og oss andre, sa Kjell-Erik Nordby i Vistin.
Etter at Bayer kjøpte Algeta i 2014 har de fortsatt å investere i Norge.
– Vi har nå skapt 423 høyproduktive arbeidsplasser i Norge, og vi er i vekst, så dette er et økende tall, sa Thomas Eden-Jensen i Bayer.
IFE, som blant annet produserer Bayers legemiddel Xofigo, holder til på Kjeller ved Lillestrøm samt i Halden.
– Vi har 600 ansatte og har som mål å bli en internasjonal attraktiv CDMO (contract development and manufacturing company, journ.anm.) innen terapeutiske radiofarmaka, fortalte Erik Flatmark.
Også LO er opptatt av norsk legemiddelindustri. LO-sekretær Are Tomasgård fikk æren av å åpne Produksjonsdagen.
– Vi er veldig opptatt av arbeidsplasser i Norge, og det er mye fantastisk kompetanse her i landet. Gjennom forskning i Norge er det for eksempel utvikla mange vaksinekandidater, men vi er ikke like flinke til å sette produksjon på de forskningsresultatene som vi får til i Norge. Det må vi gjøre noe med. Vi må bygge videre på kompetansen vi har, og industrien vi har, sa Tomasgård.