Styrker intensivkapasiteten og avvikler Fritt behandlingsvalg

- Vår regjering ønsker ikke en privatisering av helsetjenesten der pasienten kan forveksles med en kunde, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (A) i sin aller første sykehustale.

Publisert 11. januar 2022
SYKEHUSTALEDEBUTANT: Helseminister Ingvild Kjerkol holdt sin aller første sykehustale fra auditoriet til Universitetssykehuset Nord-Norge.

Det var knyttet store forventinger til talen, og den markerte som ventet et skille mellom en Høyre-ledet regjeringen og en Ap-ledet regjering. I sykehustalen presenterer helse- og omsorgsministeren sine styringsbudskap og forventninger til sykehusene og øvrig spesialisthelsetjeneste for 2022, og Kjerkol la frem sitt budskap fra Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø.

Nevnte ikke legemidler og tilgang

LMI hadde forhåpninger om at helseministeren skulle si noe om Nye metoder eller på andre måter nevne legemidler og tilgang, men dette ble ikke nevnt med ett ord.

– LMI savnet en omtale av hva regjeringen ønsker med systemet for Nye Metoder. Her har det nettopp kommet en evaluering, og denne talen hadde vært en fin anledning for helseministeren til å si noe om hva regjeringen tenker om tilgang til nye legemidler i «vår felles helsetjeneste». Legemidler er tross alt blant de viktigste verktøyene som fagfolkene skal bruke, sier seniorrådgiver i LMI, Erling Ulltveit.

Avvikler Fritt behandlingsvalg

Helseministeren kunne imidlertid avsløre at regjeringen vil avvikle Fritt behandlingsvalg. 

– Dere kjenner begrepet «pasientens helsetjeneste». Intensjonen er god, og uttrykket har mye godt ved seg. Det er viktig at pasientene våre blir sett, møtt og får god oppfølging, men vi mener at det å bruke private aktører gjennom fritt behandlingsvalg, bidrar til det motsatte, nemlig å stykke opp tjenestene våre. Vi mener heller ikke det er noe selvstendig mål å øke antallet private aktører. Vi jobber derfor for «Vår felles helsetjeneste». Vi er absolutt åpne for samarbeid med gode partnere, men det må skje på vår felles helsetjeneste sine premisser. Vi vil avvikle godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg fra 2023, men beholde retten til å velge behandling blant de offentlige sykehusene og behandlingssteder som har avtale med de regionale helseforetakene, sa Kjerkol.

Styrker intensivkapasiteten

Hun kunne love en styrking av intensivkapasiteten i sykehusene, og sa at dette er et prioritert område for regjeringen.

– Målet vårt er at vi skal ha en intensivkapasitet som både takler naturlige svingninger, og som er fleksibel nok til å skalere opp og takle større kriser, som en langvarig pandemi. Vi vil gjøre vårt for at dere i sykehusene skal greie å stå gjennom vinteren med pandemien. Derfor kommer vi med en ekstra økonomisk tiltakspakke til dere. Vi har foreslått over 1,5 milliarder kroner. Midlene skal gå til å dekke høyere kostnader som følge av koronapandemien for høyere beredskapsnivå og smittevernstiltak og til økte kostnader til overtid og innleie på grunn av fravær og karantene blant de ansatte. Med denne tiltakspakken forventer vi at sykehusene styrker kapasiteten i sykehusene på avdelinger med økt belastning.  Her er behovet størst i intensivavdelinger og i psykisk helsevern, sa Kjerkol.

Satser videre på psykisk helse

Regjeringen satser videre på psykisk helse, men på en annen måte enn forrige regjering. Blant annet avvikler de «den gylne regelen».

– Vi ønsker ikke å videreføre den såkalte gylne regelen, som den forrige regjeringen innførte. Her ble veksten innen psykisk helse og rus målt opp mot veksten innenfor somatikken. Dette ga imidlertid ikke et riktig bilde av resultatene i sektoren og var heller ikke tilstrekkelig for å få til en nødvendig vekst og utvikling. Vi avslutter derfor denne måten å måle på, og innfører i stedet et tydelig styringsmål om å øke aktivitetsnivået både innenfor døgn- og poliklinisk behandling i psykisk helsevern. Jeg viderefører ventetidsmålene, også for psykisk helsevern og rusbehandling, fordi disse pasientene har særlig behov for rask helsehjelp. Vi har gitt Helsedirektoratet i oppgave å vurdere hvordan pasientforløp innenfor psykisk helse og rus kan utvikles videre, sånn at de blir enda mer tilpasset tjenestene og brukernes behov, sa Kjerkol.

Spesialister bistå i distriktene

Hun snakket om viktigheten av samarbeid, men i denne omgang gjaldt det samarbeid med kommunehelsetjenesten og behovet for desentralisert behandling.

– For å sikre at flere pasienter får bedre oppfølging der pasienten bor, og vi avverger unødvendige innleggelser, vil vi også jobbe for at spesialistene fra de store sykehusene kan brukes som en forlenget arm ut i distriktene. Spesialister fra store sykehus skal bistå spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten. Spesialister fra sykehus skal samarbeide med den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennom gjensidig veiledning, tverrfaglige team og intermediære tjenester. Og pasienter skal i større grad kunne møte spesialisthelsetjenesten hjemme, enten digitalt eller gjennom ambulante tjenester, sa Kjerkol.

Revurderer helseforetaksmodellen

Helseministeren røpet også at regjeringen vil se på helseforetaksmodellen.

– Vi skal nå sette ned et utvalg for å se på helseforetaksmodellen. En 20 år gammel styringsmodell bør kanskje justeres, særlig for å sikre bedre samhandling. For å styrke det demokratiske innslaget, må vi være åpne for at det kan komme endringer i dagens system. Arbeidet med helse- og samhandlingsplan blir også viktig for dette utvalget, sa helseministeren.

Les hele talen her