Metformin-produsenten i Kragerø investerer 100 millioner i en dobling av kapasiteten. — Avgjørelsen ble heldigvis tatt før strømkrisen, sier CEO Kjell-Erik Nordby.
Vistin har ambisjoner om å bli et betydelig større selskap enn det de er i dag, og målet er å bli en av verdens tre ledende produsenter av stoffet metformin.
– Vi hadde en produksjonskapasitet på omtrent 3500 tonn— og vi var utsolgt. Derfor dobler vi nå til 7000 tonn årlig. Mer kapasitet er selvfølgelig en viktig del av vekststrategien i et økende marked, sier han.
Diabetesbehandling
Metformin brukes i behandling av diabetes type to. 90 prosent av alle med diabetes har denne typen og det er forventet at omtrent 750 millioner mennesker vil få sykdommen i løpet av de nste ca 20 årene på verdensbasis.
– Det er ventet en 4-6 prosent vekst i metforminmarkedet alene hvert år. Vi produserer metformin API (råvare i pulverform) og metformin DC ( direkte komprimerbart granulat) som vi eksporterer til multi-nasjonale legemiddelselskaper som omdanner råstoffet til tabletter eller andre nye behandlinger innenfor diabetesområdet, sier Nordby.
Teknologi og bærekraft
Selskapet med 80 ansatte har også investert mange millioner i automatisering av produksjonen og implementering av bærekraftige miljøvennlige løsninger og tiltak.
– Selv om vi nå dobler produksjonen, så er målsetningen vår at vi ikke skal øke utslipp eller klimaavtrykk. Vi har de senere årene investert ti-talls millioner i prosjekter for å redusere vannforbruk, redusere utslipp til luft, re-genere løsningsmidler samt etablering av barrierer for å forhindre utslipp ved eventuelle uhell/ulykker på fabrikken. Fokuset på automasjon og bærekraft er svært viktige faktorer for norsk industri for å være konkurransedyktige på det internasjonale markedet. Vi posisjonerer oss og fremstår som en Premium leverandør av metformin, forteller han.
Store strømutfordringer
Norby forteller også at han er lettet over at avgjørelsen om å doble kapasiteten ble tatt før strømkrisen og legger ikke skjul på at året 2022 har vært utfordrende.
– En av norsk prosessindustri sine største fordeler i en global konkurranse, har vært de lave strømkostnadene. I fjor hadde vi en historisk høy strømregning på ni millioner— i år blir den på minimum på 40 millioner, sier han.
– Vi er helt avhengige av at myndighetene kommer på banen med langsiktige og forutsigbare avtaler for næringslivet, og jeg ser heldigvis lys i enden av tunellen. Jeg tror vi kommer til å få til noe. Man kan jo ikke bare sitte å se på at norsk industri kollapser, heller, sier han.