Fra Oslo-kontoret samarbeider hun tett med Sara Lagerfelt, som er fabrikksjef og siteleder for Oslo-fabrikken. Begge deler ligger på Storo.
– Vi er et dreamteam, sier Thomassen om samarbeidet med sin svenske kollega. De startet i sine nåværende stillinger samtidig – i oktober 2021 – og tilbringer mye arbeidstid sammen. Selv har ikke Thomassen bare ansvaret for de 1000 ansatte i Norge, men leder også en global teknologiutviklingsenhet.
GE HealthCare har – helt til i dag – vært en del av General Electric Company, sammen med GE Renewable Energy and Power og GE Aviation. Men nå skilles de altså ut og bli selvstendige enheter.
– Vi er første enhet som skilles ut, og det gjelder fra denne uka. General Electric Company skal beholde 20 % av aksjene. Renewable Energy and Power skal skilles ut neste år, og til slutt Aviation-delen. Vi har hele tiden håpet at vi får beholde HealthCare-navnet, og nå vet vi at det får vi, sier Thomassen.
Fra i dag er GE HealthCare et eget konsern. LMI møter de to damene i leide kontorlokaler på Storo, der 100 ansatte jobber. Derfra har de utsikt ned til fabrikken der ytterligere 400 ansatte jobber med å utvikle, kvalitetssikre og produsere kontrastmiddel for røntgen, MR, ultralyd og radiofarmaka. I tillegg er det 450 ansatte i fabrikken på Lindesnes, der den aktive ingrediensen som brukes i de ferdige produktene lages. Rett før jul ble det kjent at selskapet investerer 800 millioner kroner i fabrikken på Lindesnes. Investeringen vi skape ytterligere 100 nye arbeidsplasser og øke produksjonskapasiteten med 30 prosent.
Både i Oslo og på Lindesnes jobbes det på skift for å holde hjulene i gang – 24 timer i døgnet, fem dager i uka.
Produktutviklere og sivilingeniører i bunn
Både Thomassen og Lagerfelt har bakgrunn som sivilingeniør, og begge har jobbet med produktutvikling. Sara på Scanias lastebil- og bussfabrikk i Södertälje i Sverige, og Cathrine på GE i Oslo fra den gangen det het Nycomed Imaging. Hun har 27 års fartstid i selskapet, i ulike roller, og i oktober 2021 tok hun over lederjobben etter Aksel Reksten.
– Jeg startet her 1995, da det het Nycomed Imaging, som forsker innen stabilitetsstudier. Jeg har hatt ulike lederposisjoner opp gjennom årene, blant annet med emballasjeutvikling og analyseutvikling. Nå er jeg leder av Technical Operation, som er en global prosjektorganisasjon i GE HealthCare med ca 60 ansatte. Vi har 7 fabrikker rundt i verden – blant annet i Cork i Irland og i Shanghai i Kina – og jeg jobber tett med både forskningsavdelingene og produksjonsenhetene der. Så kom det opp en superspennende mulighet som daglig leder her i Norge. Nå har jeg fortsatt det globale ansvaret for Technical Operations, samtidig som jeg har ansvar for at det går bra her i Norge, både i Oslo og på Lindesnes. Det er to store jobber, så jeg holder på å finne ut av balansen, sier Thomassen.
Bygger opp igjen FoU-enheten
Hun har fått seg en aha-opplevelse etter å ha fått det nasjonale ansvaret for bedriften.
– Nå ser jeg hvor viktig bedriften vår er i Norge. Vi har svært mange ansatte, og alle bidrar med skatteinntekter til statskassen. I tillegg omsetter vi for ca. 10 milliarder kroner hvor mesteparten eksporteres. Vi står alene for 2 % av all fastlandseksport i Norge.
Vi har også styrket satsningen innen forskning- og utvikling (FoU), etter at den i en periode ble redusert på grunn av strategiendring i selskapet.
– For 7-8 år siden var det et skifte i hvordan vi skulle utvikle produktene våre, og det ble bestemt at vi hovedsakelig skulle bruke eksterne partnere i legemiddelutvikling. Mye av dette ble lagt til bedrifter utenfor Norge. Nå styrker vi igjen vår egen FoU-avdeling, og har åpnet laboratorier i Forskningsparken her i Oslo. Da får vi bedre muligheter til å jobbe in-house med utvikling av legemidler, noe som er veldig positivt, sier Thomassen.
Også Lagerfelt er glad for at det nå er kort vei mellom utvikling og produksjon.
– Det har vært veldig viktig for oss i Pharmaceutical Diagnostics (PDx) at vi har FoU-tilstedeværelse her. Nå er det 30 personer som jobber med FoU, og fra meg i fabrikken og på Lindesnes er det over 50 ansatte som jobber mellom FoU og produksjon. Det gjør det vi lettere kan utvikle nye produkter – vi kan rett og slett gå rett inn i produksjonsanlegget. Det forkorter utviklingstiden for nye legemidler betraktelig. Det er også viktig med kompetansen i fabrikken som gjør at vi kan håndtere variablene med nye produkter, med all prøving og feiling det innebærer. Det er en uvurderlig kompetanse, sier Lagerfelt.
Fra lastebiler til kontrastvæske
Lagerfelt hadde 7 år bak seg i Scania, i ulike lederstillinger i lastebil- og bussfabrikken i Södertälje, før hun kom til GE HealthCare i Umeå i Sverige i 2008.
– Der var jeg først prosjektleder for nye produkter som skulle i produksjon. Siden ble jeg produksjonsteknisk sjef og deretter Teknisk sjef. I 2017 fikk jeg mulighet til å ta over som fabrikksjef ved GE i Horten, forteller hun.
Lagerfelt måtte først tenke seg godt om før hun sa ja til å ta med hele familien til Norge. Men da en venninne minnet henne på hvor fint turterreng det er i Norge, gjorde det utslaget for den turglade familien.
– I tillegg hadde jeg en sjef som sa «Er du klar over hva du takker nei til?». Da forsto jeg at dette var en sjanse man ikke kunne avslå, ler hun.
Kvalitet og leveringssikkerhet viktigst
Siden oktober i 2021 har hun altså vært fabrikksjef for Oslo-fabrikken, der det produseres kontrastvæske. Denne brukes i kombinasjon med medisinsk-teknisk utstyr som røntgen, MR, nukleærmedisin (SPECT og PET) og ultralyd, og hvert eneste sekund er det tre pasienter i verden som injiseres med et produkt fra GE Healthcare.
– I likhet med de ansatte er jeg opptatt av at kundene får rett produkt til rett kvalitet til rett tid. Min jobb er også å passe på at de som jobber her har et sikkert arbeidsmiljø, at de har riktig verktøy og de rette maskinene for å kunne lage produktene våre, og at de har rett kompetanse. Så er det hele tiden viktig å tenke fremover. GE er jo i et stort globalt selskap, og da er det viktig at våre eiere er fornøyde med det vi gjør her, og de får lyst til å la oss produsere fremtidige produkter og la oss investere i utstyr og lokaler. Men vi er et Center of Exellence, og er kjent for å levere god kvalitet og i stand til å håndtere nye produkter som kommer inn, så jeg er ikke så bekymret. Og så er det fantastisk å være fabrikksjef når vår største leverandør er en annen GE-fabrikk i Norge. Det er bærekraftig at det er på Lindesnes de lager virkestoffet til vår kontrastvæske, det som kalles Active Pharmaceutical Ingredient, eller API, og som er det som gir selve kontrasten i kontrastvæsken vår, sier Lagerfelt.
Forutsetninger for videre legemiddelproduksjon i Norge
Fabrikken på Lindesnes, som har eksistert siden 1974, er et av verdens mest moderne og effektive prosessanlegg og verdensledende produsent av kontrast-API. Fabrikken på Storo ble bygget i perioden 1964-75. Ved siden av ligger en stor pakkeavdeling og et lager, samt en teknisk bygning.
– Vil du si det er liv laga med legemiddelproduksjon i Norge?
– Ja, det vil jeg si det er. Jeg har vært på mange ulike fabrikker rundt i verden, og jobbet mye med både produksjon og innkjøp, og jeg er stolt over å kunne ha produksjon i Skandinavia. Her har vi lojal arbeidskraft som gjerne blir værende lenge, og til og med de med lavest kompetanse har høy kompetanse. Folk tar mye eget ansvar, vi har en stabil regjering og et akseptabelt skattenivå. Utfordringen er faktisk at Norge blir sett på som et høykostland, noe det ikke er på samme måte som før . Vi er så absolutt konkurransedyktige på både lønn og andre kostnader. Så hvilken som helst dag ville jeg lagt mer produksjon til Norge og Skandinavia.
Strømpriser og SkatteFunn
Også Thomassen mener det er liv laga med legemiddelproduksjon i Norge. Men for at man skal lykkes er det avgjørende med noen gode og forutsigbare rammevilkår. Da vi snakket med henne før sommeren 2022 var hun klar på hva hun ønsket seg fra næringsminister Jan Christian Vestre.
– Forutsigbare strømpriser. Gjerne lave også, men først og fremst forutsigbare, for det er viktig for oss. Særlig for fabrikken på Lindesnes, som er på gedigne 450 000 m2.
Men med flere titalls millioner ekstra i strømregning, monnet ikke strømstøtten som ble innført høsten 2022. Heldigvis kom Statkraft med redningen: De inngikk en langtidsavtale med GE som sørger for strøm konkurransedyktig pris til Lindesnesfabrikken fram til utgangen av 2029.
Thomassen har også et annet ønske fra næringsministeren.
– Det er at vi i næringslivet bli tatt med på råd når man jobber opp f.eks rammeverk mot EU, slik at konkurransekraften vår ikke svekkes. Vi ser blant annet at Norge er uteglemt i det som kalles Mutual Recognition Agreement med Japan. Det medfører at vi nå må sende produktene våre via Cork i Irland for frislipp, for så å sende dem videre til Japan – fordi vi ikke har den avtalen i Norge, sier Thomassen.
Hun peker også på tilgang til SkatteFunn og andre innovasjonsmidler som viktig. SkatteFunn er en ordning der man ved å søke Norges forskningsråd kan få skattefradrag for 19% av sine kostnader til utvikling av nye produkter. For en bedrift som GE HealthCare, som globalt investerer nærmere 10 milliarder kroner i forskning og utvikling, har slike ordninger svært mye å si. Innovasjonsmidler tildeles gjennom EU Horisont 2020-program, og fra myndighetene via Norges Forskningsråd eller Innovasjon Norge.
– I Irland, for eksempel, der GE også holder til, er det lett å få innovasjonsmidler. Det er jo også en parameter selskapet legger inn når de vurdere hvor de skal investere og legge videre utvikling – i tillegg til strømpriser og andre parametere.
Elsker jobben sin
Thomassen har lange dager og enorme oppgaver å løse, men elsker jobben sin.
– Jeg er veldig glad i bedriften min, for vi har et godt miljø der folk gjør hverandre gode. Jeg er stolt av at mange har brukt kompetansen de har opparbeidet seg hos oss til å starte nye legemiddelselskaper i Norge, og at vi sånn sett har bidratt til å bygge opp norsk farmasøytisk industri. Og jeg er stolt av at 90 millioner mennesker benyttet produkter fra oss i fjor. Min jobb er å sørge for at vi består, vokser og kan fortsette å gjøre en god jobb – både globalt og her hjemme, sier Thomassen.
Les også:
Norsk legemiddelindustri jobber for å bli mest mulig miljøvennlige