Den erfarne dama fra Bunnefjorden på Svartskog tar over sjefsstolen etter danske Christof Bischoff, som siden 2020 har vært landssjef for både Danmark og Norge. Nå skal han få konsentrere seg om Danmark, mens Bjøntegaard tar over her hjemme. AstraZeneca er fortsatt nordisk organisert, men har også en sterk lokal organisasjon som kan være tett på relevante samarbeidspartene. Nå styrkes det ytterligere med ansettelsen av en egen landssjef i Norge.
To tiårs erfaring fra bransjen
Bjøntegaard har gått gradene i et annet stort, globalt legemiddelselskap: I Novartis har hun jobbet i hele 18 år – inkludert stillinger i både Storbritannia, Italia og Østerrike.
– Jeg startet som legemiddelkonsulent, og jobbet med hjerte og blodtrykk. Så ble jeg salgssjef før jeg fikk et utrolig spennende oppdrag som produktsjef i Storbritannia. Tilbake i Norge ble jeg sjef for primærhelse-avdelingen. Deretter var jeg 7-8 år som nordisk sjef først for oftalmologi og deretter for respirasjon, før jeg ønsket å lære meg mer om onkologi. Da ble jeg europeisk Franchise Head for hematologi, med ansvar for 51 land og med base i Italia.
Høye hæler og strenge regler
Eldstedatteren var i gang med studier ved NTNU og ble igjen i Norge, mens mannen og sønnen på 16 ble med til Italia.
Vi snakker nå høsten 2019, og det var et halvt år før pandemien skulle slå til. Italia var blant landene som ble hardest rammet.
Italia har til nå vært skrekkeksempelet på konsekvensene av koronaviruset. Militære kjøretøy frakter døde bort fra Bergamo, og italienske leger forteller om kaotiske tilstander på sykehusene, skrev Statistisk sentralbyrå i april 2020.
– Det ble et halvt år med normaltilstand før covid slo til. Vi bodde bare en halvtime unna Bergamo, der mer enn 3300 innbyggere døde av viruset. Det var strenge regler for å begrense smitten, mange måtte stenge seg inne i lange tider og det var strengt forbud å komme inn på kafeer og restauranter hvis du ikke var vaksinert. Men italienerne overrasket meg positivt – det var et fantastisk samarbeid rundt å å følge reglene, og ingen klagde! De har dessuten et godt helsevesen, skryter Bjøntegaard.
På grunn av pandemien jobbet hun mest virtuelt, så hun fikk bare delvis oppleve italiensk arbeidskultur. Hun hadde lest seg opp på forhånd og var forberedt på en langt mer hierarkisk struktur enn i Norge.
– Jeg opplevde at italienske ledere er opptatt av monitorering av sine ansatte, hvor det kan være mer fokus på å finne feil, mangler og grunner til å ikke stole på dem. Så jeg lærte å sette pris på den flate strukturen vi har i Norge, og den grunnmuren av tillit vi har til hverandre. Det gjør at vi jobber bedre sammen på tvers av fag og stilling, utvikler oss mer og får muligheten til å bli den beste utgaven av oss selv. Vi får rom til å gjøre ting på vår måte, og det kan ofte være den beste veien til et mål, sier Bjøntegaard, som mener mange land har noe å lære av Norge på det området.
Hun lærte imidlertid to viktige ting i Italia: å gå med høye hæler, og å kjøre bil i Milanos rushtrafikk.
– Dessuten lærte jeg hvordan italienere ser på nordmenn: vi kommer på kontoret i joggesko, og på fredager slutter vi klokka tre, ler hun.
Som å komme hjem
Etter nesten tre år i Italia fikk hun spørsmål om hun kunne lede onkologi-feltet for Novartis i Østerrike. Denne gangen flyttet mann og barn hjem til Kolbotn mens Bjøntegaard pendlet til jobben i utlandet. Hun kjente imidlertid på at dette ikke var en optimal måte å lede et team på, så da den store omorganiseringen kom, begynte hun å tenke på et liv utenfor Novartis. Slik havnet hun i AstraZeneca.
– For meg var det en kjempemulighet! Jeg kunne fortsette å jobbe nær markedet, i et kryssfunksjonelt team, nær pasientene, OG jeg kunne flytte hjem. Dessuten var AstraZeneca et av firmaene som sto ut med en sterk pipeline, solid vekst og ambisjoner om å gjøre reell forskjell for pasienter og sykdomsområder hvor det fortsatt er store behov. Det var litt som å komme hjem i dobbelt forstand, fordi terapiområdene i AstraZeneca er områder jeg kjenner fra før, og fordi jeg kjenner markedet og kulturen.
Britisk-svenske AstraZeneca bruker mer enn 150 millioner kroner på forskning og utvikling hver eneste dag, og utvikler først og fremst legemidler mot kreft, hjerte- og karsykdom, nyresykdom, diabetes, astma og kols. Selskapet har 80 000 ansatte, hvorav flere enn 7 000 jobber i Sverige, rundt 100 i Danmark og – da LMI snakket med Christof Bischoff for ett år siden – nærmere 70 ansatte i Norge.
Dynamisk og trygg arbeidsplass
– Nå er vi oppe i 80 og ansetter fremdeles. Jeg startet i jobben 2. januar og noe av det første jeg gjorde som ny sjef var å gjennomføre jobbintervjuer. Så vi har et miljø hvor vi har styrken av både mange dyktige, erfarne folk, og nye medarbeidere, med friske øyne, ny kunnskap og ny energi. Vi må hele tiden utvikle oss og forbedre oss, både måten vi samarbeider med andre på, og i måten vi kommuniserer med helsepersonell og pasienter. Og vi ansetter jo fordi AstraZeneca har gjort store grep, omprioritert og nå har en stor pipeline – en av de sterkeste i den globale legemiddelindustrien. Så dette er et spennende, dynamisk og trygt sted å være nå.
En av hennes nye kolleger er en gammel konkurrent.
– Da jeg jobbet som legemiddelkonsulent for 18 år siden – det var jo helt andre tider – husker jeg veldig godt en av mine største konkurrenter. Hun var ansett som en av de dyktigste i bransjen, og ble respektert for arbeidet hun gjorde. I alle disse årene har hun jobbet her i AstraZeneca og nå skal vi endelig jobbe sammen, smiler Bjøntegaard.
Alle pasienter er forskjellige
Bjøntegaard er opptatt av at ingen av oss er like, og at det ikke finnes bare én fasit. Det erfarte hun blant annet både på studiet, og i akupunktur-praksisen sin. Hun har et fire-årig utdannelsesløp bak seg med en kombinasjon av skolemedisin og klassisk akupunktur og med praksis fra Biomedisinske sjukhuset i Uppsala.
– Jeg jobbet også som lærer en periode i anatomi, fysiologi og ernæring ved Folkeuniversitetet, blant annet for folk som ønsker å jobbe i sykehjem. Og det er et par ting jeg tar med meg fra den tiden, som er like relevant fremdeles, og som jeg syns vår industri blir bedre og bedre på å hensynta: at alle pasienter er forskjellige. Alle har vi ulike utfordringer og derfor også ulike muligheter. Og det det finnes alltid flere løsninger – flere veier til målet. Det er helt åpenbart at man oppnår bedre resultater ved å samarbeide på tvers av funksjoner. Da får man flere innspill, flere kloke hoder som enten kan underbygge et valg man har tatt, eller bidra til å endre veien. Det er noe vi trenger å tenke på hver dag i vår bransje.
Løser verdensproblemer på løpetur
AstraZeneca har fått seg en sprek sjef. Ikke bare er hun over gjennomsnittet opptatt av helse generelt, hun er også avhengig av å være fysisk aktiv. Hun jobber dessuten som frivillig treningsinstruktør på fritiden.
– Jeg tror på at treningsglede og treningsbredde er viktig for å holde seg mentalt og fysisk sterk. Jeg liker at jeg kan jobbe med forskellige mennesker som vil være fysisk aktive, og jeg møter både 20-åringer og 70-åringer på trening. Og så er det å løpe mentalt viktig for meg. Jo mer jeg reiste, og jo mer ansvar jeg fikk, jo viktigere ble det for meg. Det er utrolig hvor mye verdensproblemer man kan løse på en løpetur i naturen!