Strategien ble lagt frem av helseminister Ingvild Kjerkol for to uker siden, men LMI inviterte HOD til Essendropsgate 3 for å presentere den nærmere, for å kunne stille utdypende spørsmål og for at både industrien, medtek, helsetjenesten og pasientorganisasjoner kunne presentere sine betraktninger.
Møtet ble streamet, så du kan se hele møtet her
Nils-Olav Refsdal, underdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, holdt en 45 minutter lang presentasjon (se slidene hans her) der han forklarte hva som skiller den nye fra den forrige strategien, utfordringsbildet, målområdene, strategiske føringer, og hva man skal bygge videre på, for å nevne noe.
Må innrette helsetjenesten etter utviklingen
– Visjonen for denne strategien, som går frem til 2030, er at persontilpasset medisin ikke lenger skal være noe som er på utsiden av det vanlige tjenestetilbudet, men skal være en del av tjenesten. Og ikke bare av behandlings- og diagnostikk-delen, men også forebygging og oppfølging av pasienter. Det er en erkjennelse av at dette er en utvikling som vi må innrette tjenesten vår mot, blant annet fordi mange av deres firmaer legger det til grunn når dere utvikler produkter – enten det er knytta til diagnostikk eller behandling fremover. Da må vi innrette vår tjeneste slik at den er satt i stand til å ta imot de produktene og utvikle tjenesten på en måte som er bærekraftig og som gjør at vi forvalter felleskapets ressurser på en god måte, sa Refsdal.
Når det gjelder oppfølgingen er det i slutten av strategidokumentet satt opp en tabell som viser ulike aktører og hvilke roller de har. Der er ikke industrien nevnt, og det har en logisk grunn, forklarte Refsdal.
– Vi i HOD er ikke nevnt sjøl i denne tabellen, og dere i industrien og næringslivet er ikke med i tabellen. Det er ikke fordi vi ikke er glad i dere, det er fordi vi ikke bestemmer over dere, sa Refsdal med et aldri så lite glimt i øyet og til latter fra salen. – Men vi har fått tydelig tilbakemelding om at det er behov for å ha en oversikt over hvem som har hvilke roller, sånn at ingenting glipper, forklarte han.
Bra med langsiktighet – men bør være dynamisk
Fire aktører var invitert til å kommentere strategien på møtet; Catherine Capdeville, public affairs manager i Melanor, Olve Moldestad, leder for Senter for presisjonsmedisin innen sjeldne sykdommer ved Oslo universitetssykehus, Ann Rita Halvorsen, spesialrådgiver hos Kreftforeningen, og Hilde Abrahamsen Enserink, medisinsk direktør i MSD.
– Vi synes visjonen er bra, og den gir en klar og felles retning, sa Enserink. – Det er viktig og bra at tjenesten skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller og at tilgangen til persontilpasset medisin skal være rask og effektiv samt at tjenesten skal holde høy faglig standard for å kunne imøtekomme utviklingen på feltet samt være fokusert rundt forsking og innovasjon. Langsiktigheten i strategien kan være bra, men det blir nok allikevel viktig å revurdere underveis siden persontilpasset medisin er et område preget av høy aktivitet og innovasjonshastighet. Fra sykehustalen er tydelig at vi alle må gjøre mer med mindre fremover. Vi må altså jobbe smartere og finne synergier. Vi vil oppfordre til å se på synergiene mellom strategien for persontilpasset medisin og øvrige strategier, stortingsmeldinger og handlingsplaner som involverer helsetjenesten og samspillet mellom helsetjenesten og private aktører, sa Enserink.
Hun understreket også at det er gledelig å se at strategien forteller om en felles retning videre og at den legger til rette for et bredt samarbeid mellom relevante aktører.
– Vi i industrien ser frem til samarbeidede rundt implementering av strategien.