Vaksiner
- Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets vedtak om å innføre et voksenvaksinasjonsprogram i Norge. Et vaksinasjonsprogram for voksne er et viktig virkemiddel for å utjevne sosiale helseforskjeller ved å bidra til bedre etterlevelse av vaksineanbefalingene uavhengig av den enkeltes kunnskap, sosioøkonomiske status eller hvor i landet man bor
- Regjeringen reduserer innkjøp av vaksiner til nasjonal vaksineforsyning og vaksineberedskap med 9,5 millioner kroner på post 21 og 26,7 millioner kroner på post 22. Dette er knyttet til oppdatert prognose for innkjøp av vaksiner til det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, herunder barnevaksinasjon
- I tillegg reduseres bevilgningen til innkjøp av vaksiner mot covid-19 med 686,2 mill. kroner, hvorav 68 mill. kroner flyttes til kommunene for oppfriskningsdoser
- I stedet for å redusere innkjøpet av vaksiner, mener LMI regjeringen bør følge opp Stortingets vedtak om et voksenvaksinasjonsprogram. Ved å forebygge sykdommer reduseres sykdomsbelastningen for den enkelte, samtidig som vi kan redusere belastningen på helsetjenesten, pårørende og arbeidslivet. Vaksiner forebygger infeksjoner og er blant de mest effektive helsetiltakene vi har
- Under pandemien så vi et økt behov for vaksinasjon mot andre infeksjonssykdommer, slik at belastningen på helsetjenesten skulle være lavest mulig. LMI mener vi må lære av dette og sikre at befolkningen er godt beskyttet til vanlig
Innovasjon Norge
- Regjeringen foreslår å sette av 15 millioner kroner på Innovasjon Norges budsjett for å opprettholde fremdrift i utviklingen av prosjektet «En vei inn»
- Innovasjon Norge leder arbeidet med å utvikle den digitale løsningen «En vei inn», som skal forenkle og styrke brukervennligheten for bedrifter i kontakt med det næringsrettede virkemiddelapparatet
- Det er viktig å styrke brukeropplevelsen for utenlandske aktører for å tiltrekke mer investeringer i forskning, utvikling og produksjon – også på helsefeltet
Ny oppgjørsordning for legemidler med konfidensielle priser
- Regjeringen forventer at ny oppgjørsordning for legemidler med konfidensielle priser vil gi lavere utgifter for staten til refusjon av legemidler. Det kuttes derfor 2,5 millioner under kap. 2751 post 70, hvorav 0,5 millioner flyttes til Helsedirektoratet og 2 millioner flyttes til det nye Direktoratet for medisinske produkter
Investinor
- Regjeringen omdisponerer 200 millioner kroner til Investinor. Pengene skal øremerkes til tidligfase-bedrifter i Nord-Norge, og bidra til å utvikle private fonds- og investormiljøer i landsdelen
- LMI mener dette kan være et positivt tiltak for helseindustribedrifter lokalisert i Nord-Norge
- I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det bevilget 200 millioner kroner til et nytt investeringsfond i Nord-Norge. Investinor fikk i oppdrag å lyse ut forvaltningen av fondet. En forutsetning for etableringen var at private stilte med minst 50 prosent av kapitalen. Man lyktes ikke å finne private investorer og forvaltere
- Regjeringen foreslår derfor en omdisponering, slik at Investinor selv kan starte arbeidet med å investere midlene i tråd med det som var intensjonen med bevilgningen fra 2021
Statens legemiddelverk endrer navn og får helhetlig ansvar for metodevurderinger
- Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp
- Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter
- Anskaffelsesansvaret innen vaksinefeltet flyttes også fra Folkehelseinstituttet til etaten
- Ansvaret for området «blod, celler og vev» flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter, mens øvrige oppgaver innen bioteknologifeltet blir værende i Helsedirektoratet. Det er fortsatt uklart hvor ansvaret for genterapier skal ligge. LMI mener det vil være best om også dette flyttes til det nye direktoratet for medisinske produkter
- For å sikre rask tilgang til nye legemidler må vi ha sterke fagmyndigheter. LMI mener derfor det er positivt at kompetansemiljøene samles. Det er store kapasitetsutfordringer i godkjenningen av nye legemidler, og en samling av fagmiljøene må bidra til at prosessene går raskere
- Slik LMI leser dette er det litt uklart hvilken rolle FHI skal ha fremover når det gjelder vaksiner. LMI er opptatt av at man på veien ikke mister den unike kompetansen og erfaringen som FHI har opparbeidet seg på vaksinefeltet gjennom mange år
- Vi har allerede tre års forsinket tilgang til legemidler i Norge. LMI mener det er viktig at omorganiseringen bidrar til at tilgangen går raskere, og ikke ytterligere forsinker prosessen
Les også: Legemiddelverket skifter navn til Direktoratet for medisinske produkter
Les også: Etaten Direktoratet for medisinske produkter får helhetlig ansvar for metodevurderinger
Folkehelseinstituttet
- Deler av folkehelsefeltet skal flyttes fra FHI til Helsedirektoratet
- Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner
Digitalisering og helseregistre
- E-helsedirektoratet slås sammen med Helsedirektoratet, slik at Helsedirektoratet får at myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen
- Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre
- I dag er det store forsinkelser i utlevering av helsedata til bruk i forskningsprosjekter. LMI mener det er viktig å sikre nok kapasitet til at data kan utleveres raskt slik at gjennomføring av forskning ikke forsinkes
- Referanselaboratoriene og øvrige laboratorier videreføres i Folkehelseinstituttet inntil videre
- LMI mener at dette er en fornuftig organisering for økt tilgang til helsedata for forskningsformål, men at der forutsetter at kapasiteten for utlevering økes. Det er i dag store forsinkelser mht. utlevering av data fra register hos FHI, noe som forsinker forskningsprosjekter betydelig
- LMI forventer at denne omorganiseringen vil føre til økt forskning, som igjen vil gi gevinster i form av bedre pasientbehandling, økt næringsutvikling, og en mer effektiv styring av helsetjenesten