Møtet med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet var det tredje i rekken etter at LMI i juni i fjor presenterte den årlige WAIT-undersøkelsen som viste at norske pasienter må vente nesten 500 dager på å få tilgang til de nyeste medisinene. Det førte til krisemøte med Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Beslutningsforum hos helseminister Vestre, som lovet kortere vente- og saksbehandlingstid på medisiner. I motsetning til de to første møtene, så stilte ikke statsråden denne gangen selv opp i møtet for å følge opp sin fem-punktplan, men lot statssekretær Bekeng lede møtet. Foruten DMP, Beslutningsforum, LMI og ledelsen i HOD, deltok Sykehusinnkjøp i møtet.
– Helseminister Vestre må ta tak i hovedårsakene til at norske pasienter venter på de nyeste legemidlene. Å redusere saksbehandlingstiden er ikke nok alene til å gi pasienter bedre tilgang til legemidler. Han må gi gode rammer for å håndtere usikkerhet i den kommende Prioriteringsmeldingen – og så må han endre det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris. Norge krever noen av de laveste legemiddelprisene i Europa, og det fører til lang ventetid, sier Leif Rune Skymoen.
Prispress hindrer rask tilgang
Den medisinske utviklingen går fort, og i retning persontilpasset medisin og mer avanserte terapier. Det betyr også at pasientgruppene for hvert legemiddel vil bli mindre – og dermed vil muligheten for å dokumentere kostnadseffektivitet møte de samme utfordringene som sjeldne sykdommer gjør. Én løsning er mer bruk av alternative prisavtaler, noe som også stod på statsrådens fem-punktliste fra juni-møtet. LMI har presentert forslag til tiltak til Sykehusinnkjøp, men det har ikke ført fram.
– Vi har eksempler på at myndighetene er tilbudt avtaler der prisen er like lav eller lavere enn i andre europeiske land, men likevel gir avslag. Da blir det opp til legemiddelselskapene å gjette hva myndighetene kommer til å godkjenne. All den tid det legemiddelpolitiske målet er lavest mulig pris, vil prisforhandlingene ta tid. Tid som i dag tilskrives selskapene, legger Skymoen til.
Den naturlige prisutviklingen på legemidler går ned over tid. Etter hvert vil prisen havne på det lave nivået Norge krever. I mellomtiden har andre land betalt for innovasjonen i disse årene.
– Samtidig ser vi at DMP nå følger opp med en satsing på usikkerhet. Vi ser for oss et godt samarbeid med DMP framover, og forventer at det vil gi resultater i form av at flere pasienter får tilgang, sier Skymoen.
LMI foreslo også at det i beslutningsgrunnlaget for godkjenning av et legemiddel etableres en ICER oftere enn det gjøres i dag. Dersom det ikke settes en verdi på den effekten legemiddelet har, gir det et svært vanskelig utgangspunkt for prisforhandling. Da tar det lang tid.
Saksbehandlingstiden fordeles urimelig
Flere av punktene i statsråd Vestres fem-punktsplan fra møtet i juni handlet om å redusere saksbehandlingstiden.
– LMI er ikke enig i hvordan saksbehandlingstiden føres, og mener en urimelig andel av tiden plasseres hos industrien. Selskapene har alltid en interesse av å levere så raskt som mulig. Industrien kan vanskelig lykkes med å ta tiden ytterligere ned dersom det ikke gjøres noe med de underliggende årsakene – som håndtering av usikkerhet – og at det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris går foran de andre prioriteringskriteriene, sier Skymoen.