Årets konferanse har som mål å blant annet synliggjøre hvordan fremragende forskning innen kunstig intelligens kombinert med helsedata kan legge grunnlaget for bedre og mer effektive helsetjenester og behandlinger, bidra til bærekraftig velferd for en raskt aldrende befolkning, og føre til økt verdiskaping i helsenæringen.
– Vi investerer der det er insentiver og rammebetingelser
På konferansens første dag, tirsdag 11. februar, var AstraZenecas Stefan Woxström blant de som bidro til å synliggjøre nettopp dette. Woxström er Senior Vice President for Europa og Canada, og fortalte at selskapet reinvesterer hele 25 % av sin totale omsetning på videre forskning og utvikling.
– Men vi er avhengig av partnerskapene våre, og et av de nyeste er i Canada hvor vi har investert 570 millioner dollar. Investeringen vil bidra til 700 arbeidsplasser der, og bidra til vekst i Canadas life science-sektor. Så hvorfor Canada? Fordi det er et land med mange gode insentiver og rammebetingelser for bedrifter som vår. De tar dessuten legemidlene vi utvikler raskt i bruk, sa Woxström.
AstraZeneca er til stede i 100 land, inkludert Norge, og Woxström ser muligheter også her.
– Jeg ser mange muligheter i Norge. Dere har mye av det som skal til, inkludert en utmerket helsetjeneste, helsedata i verdensklasse og 300 biobanker. Hvis dere i tillegg kobler til data fra pasientjournaler er det virkelig unikt. Bruk dataene til det beste for populasjonen, sa Woxström.
Han nevnte også et samarbeid som allerede er på plass: en samarbeidsavtale mellom AstraZeneca, Oslo Cancer Cluster og Oslo Science City, som legger til rette for at norske oppstartsselskaper får tilgang til opphold i AstraZenecas innovasjonshub BioVentureHub i Göteborg.
– Forutsigbarhet, bedre rammebetinger og en skikkelig satsing
Konkurransekraft var også et tema i neste sesjon da moderator Ishita Barua spurte hva som må til for å nå målene som er satt i de nasjonale satsingene på helseindustrien? Penelt bestod av Erna Solberg (H), Cathrine Thomassen, GE HealthCare, Ingrid Teigland Akay, Hadean Ventures og Kjetil Tasken, Kreftklinikken, OUS.
– Det er en trend at flere land tar i bruk nasjonale virkemiddel for å tiltrekke seg investeringer og legemiddelproduksjon. Det er det vi konkurrerer mot, sa Cathrine Thomassen og etterlyste forutsigbarhet og bedre rammebetingelser.
Høyre-leder Erna Solberg pekte på at helseindustrien er en viktig næring, men også på at det ser ut som om det er en brems i utviklingen nå, og viste til nullpunktmålingen for eksportsatsingen som ble lagt fram litt tidligere på dagen.
– Det mangler kapitaltilgang, og det mangler den private kapitalen som Danmark og Sverige har og som bidrar til at vi får grundere og oppstartsbedrifter.
– Dette dreier seg om at Norge må ha flere bein å stå på. Vi trenger en næring med høy verdiskapning – og som bidrar til å løse helseutfordringen framover. Da må staten være bevisst ubalansen i tilgangen til kapital – og bruke litt mer på FoU i en overgangsperiode. Men staten skal ikke peke ut næringer. Da peker den som oftest gårsdagens industri, avsluttet Høyrelederen.
Thomassen leder GE HealthCare i Norge, som alene står for nesten halvparten av eksporten fra norsk helseindustri. GE HealthCare er en del av et globalt selskap, og globale selskap må investere der det er mest attraktivt.
– Vi ser at flere og flere land i Europa legger til rette egne skatteordninger for å tiltrekke seg investeringer til produksjon. Det kan være direkte investeringsmidler for å utvikle produksjonskapasitet eller incentiver til nyetableringer. For de større selskapene er det viktig med teknologiske støtteordninger som styrker konkurransekraften – og gir mer effektiv produksjon. Vi kan ikke konkurrere på lønn og skattefordeler, så vi må hele tiden være mer effektive og bærekraftige.
– Norge trenger en helhetlig Life science satsing, en egen strategi – og en katapult på legemiddelproduksjon, sa Thomassen fra scena.
– Legemiddelutviklingen går mye raskere med KI
Under sesjonen Health data and AI: Solutions for a better society var to av tre forelesere fra LMIs medlemsmasse.
Først ut var Timothy M. Miller, Vice President, Enterprise Science & Innovation i ThermoFisher Scientific. Han fortalte hvordan de har investert i maskinlæring i over et tiår.
– Dette gir enorme muligheter som vil drive vitenskapen videre, sa han. Og trakk frem særlig hastighet i alle ledd innen forskning og utvikling som et viktig fortrinn. Han pekte på at i dag går det enorme ressurser og tid til å samle data, evaluere data og regulere ut fra dataene.
– Det som nå tar måneder vil kunne ta kanskje et par uker med AI. Det endrer tidslinjene fullstendig, sa han.
– Bruker KI til å analysere store mengder data
Nestemann på scenen var Patrick Schwab, Senior Director of Machine Learning and Artificial Intelligence i GSK.
Han var enig med forrige taler om at en nøkkel er hastighet, men også når det gjelder utvikling:
– Om noen hadde spurt meg for to år siden om det var mulig å gjøre tingene vi gjør i dag, hadde jeg sagt: Det er umulig.
Han fortalte videre hvordan de jobber med å bruke KI for å vurdere biologiske mekanismer. De bygger modeller som kan leser og analyserer enorme mengder data – langt mer enn et menneske har mulighet til.
– Modellene kan til og med se sammenhenger vi mennesker ennå ikke helt kan forstå, fortalte Schwab.
Bakteriofager – presisjonsmedisin for fisk
Siste halvdel av dag 1 var blant annet delt inn i tre paralellsesjoner, og her var ACD Pharma og MSD representert i hver sin sesjon.
Under sesjonen AI and drug design – Precision tools for the largest global challenges, fortalte Cyril Franzen, R&D Operations Manager i ACD Pharma om bakteriofagenes fortreffelighet.
Gjennom mer enn tre milliarder år har bakteriofager spesialisert seg på å infisere, drepe og holde bakterier under kontroll. Bakteriofager er virus som dreper bakterier uten å skape de samme problemene som antibiotika. De kan bli et effektivt, naturlig og miljøvennlig alternativ.
ACD Pharma har utviklet verdens første bakteriofagprodukt for bruk i norsk fiskeoppdrett. Det benyttes i dag i norsk lakseoppdrett mot bakterien Yersinia ruckeri.
– Ved å bruke Custus i brønnvannet under avlusing kontrollerer vi infeksjonspresset av Y ruckeri og forebygger spredning av sykdom. På sikt håper vi det også kan brukes for andre bakterieutfordringer.
På spørsmål om det er vanskeligere å utvikle legemidler basert på bakteriofager til mennesker, svarte Franzen at det i hovedsak er et spørsmål om kostnader.
– Utvikling og produksjon av legemidler til mennesker har svært strenge regler blant annet med tanke på GMP-produksjon. Så det er ikke nødvendigvis vanskeligere, men MYE dyrere, sa han.
– Helsedata viser at HPV-vaksinering redder liv
Under paralellsesjonen Using register data at RWE to improve population health – how can Norway excel? Snakket Stina Salomonsson fra MSD om HPV-vaksinering.
Salomonsen er Outcome Research Executive Director, og fortalte at real world data (RWD) spiller en stadig viktigere rolle i legemiddelutvikling.
– Norske helsedata gjør en forskjell, ikke bare for folkehelsen i Norge, men globalt, sa Salomonsen, og oppfordret til samarbeid om data i situasjoner som dette – der partene har felles interesser.
– Legemiddelindustrien eier ikke dataene, og skal heller ikke eie dataene. Vi ønsker bare å samarbeide om å få bruke dataene, sa hun.
Når det gjelder HPV-vaksinering har helsedata vist at omfanget av forstadier til livmorhalskreft har stupt blant 25-åringer – som er det aller første kullet med jenter som fikk tilbud om HPV-vaksine på 7. trinn: ingen i dette alderskullet fikk kreft i 2022.