Det var konklusjonen fra arrangementet Norway, Nordics, Europe – Research-driven innovation, som LMI stod ansvarlig for. På programmet stod innlegg fra næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), Ida Sofie Jensen, CEO LIF Denmark og Friedemann Janus, SVP, Head of Business Development & Licensing, Co.Lab, Regional and Divestitures, Bayer. I den avsluttende panelsamtalen svarte stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H), rektor ved UiO Svein Stølen, CEO i LIF Danmark, Ida Sofie Jensen, Leder i Innovasjon Norge, Per Per Niederbach, Head of Division, Innovation Norway, Ulf Landegren, Professor, Uppsala University og Leder for LMI Leif Rune Skymoen på om Norge og Norden er beredt til å gjøre det som skal til for å lykkes.
– Helseindustrien er en industri for framtiden, med et stort vekstpotensial, som vil spille en stor rolle i å nå eksportmålet i 2030. Det sa næringsministeren under Norway Life Science 2025. Hun la i sitt innlegg også vekt på at i en verden med mer geopolitisk uro enn noensinne, jobber regjeringen for å styrke det internasjonale samarbeidet i Norden og EU.
Norway Life Science er den største konferansen for livsvitenskap i Norge, og samlet 11. og 12. februar over 500 deltakere. Konferansen bød på et tettpakket program med internasjonale og norske innledere, paneldebatter og parallellsesjoner.
Europa må satse på livsvitenskapsinnovasjon
EU-rapporten om fremtiden for EUs konkurranseevne, den såkalte Draghi-rapporten fra høsten 2024, aktualiserte at Europa henger etter både USA og Kina når det gjelder investeringer i innovasjon og teknologi.
– Den største risikoen er å gjøre ingenting – å stå stille fungerer ikke, advarte Friedemann Janus, fra Bayer i sitt innlegg. Og la vekt på at det ikke nok å ha potensial.
– Vi må gjøre mer og tenke annerledes for å lykkes med kommersialisering av forskning.
Kina og USA, satser tungt. Ifølge Janus har Kina økt sine private forsknings- og utviklingsinvesteringer med over 500 prosent, mens EU kun har en årlig vekst på 3,7 prosent.
– Vi må ta en ledende rolle og bygge bro mellom forskning og innovative produkter, og løsningen for å lykkes med det ligger i samarbeid, sa Friedemann Janus og pekte på behovet for sterkere koblinger mellom sykehus, forskningssentre og oppstartsselskaper, samt investering i infrastruktur.
En forpliktene Life Science-strategi er svaret
Den danske regjeringen la i november 2024 fram en oppdatert strategi for Life Science – med mål om at Danmark i fremtiden skal være blant de førende i verden innen innovative Life Science-løsninger og pasientbehandling i verdensklasse.
Leder av LIF i Danmark, Ida Sofie Jensen fortalte om hvordan Danmark, som en ledende Life Science-nasjon i Europa, ytterligere har hevet ambisjonsnivået i en tverrdepartemental strategi med bred støtte i parlamentet, og ikke minst om hvordan det var mulig å få til fordi Danmark er blant de fremste livsvitenskapsnasjonene i Europa, og legemidler er den største eksportvaren.
– En ambisiøs strategi som også forplikter politisk, det er oppskriften for å sikre økt vekst og konkurransekraft innen livsvitenskap, sa Jensen som også presentere de seks strategiske målene i den nye strategien:
- Danmark skal i højere grad understøtte nye levedygtige virksomheder inden for life science.
- Danmark skal gennem en styrket forsknings- og IT-infrastruktur omsætte vores unikke sundhedsdata til banebrydende forskning, udbredelse af kunstig intelligens og øget innovation til gavn for bedre patientbehandling.
- Danmark skal fremme adgangen til innovative, effektive og arbejdskraftfrigørende sundhedsløsninger og innovative lægemidler for at skabe bedre sundhed forborgere og fremtidssikre sundhedsvæsenet.
- Danmark skal understøtte attraktive rammevilkår med henblik på at tiltrække mere life scienceproduktion og flere udenlandske investeringer.
- Danmark skal via et fokuseret sundhedsdiplomati og myndighedssamarbejde fortsat indtage en aktiv international rolle for at løse globale sundhedsudfordringer og understøtte eksport af danske sundhedsløsninger.
- Danmark skal være en stærk aktør i EU for at understøtte Europa som en attraktiv life science-region og sikre Danmarks life science-sektor konkurrencedygtige regulatoriske rammevilkår.
Suksessen bak strategien er at den forplikter hele fire ministre – og har støtte fra et samlet parlament, sa Jensen.
Peker på samarbeid, incentiver og en vilje til å betale for innovasjoner
Aktørene i panelsamtale bestående av stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H), rektor ved UiO Svein Stølen, CEO i LIF Danmark, Ida Sofie Jensen, Leder i Innovasjon Norge, Per Per Niederbach, Head of Division, Innovation Norway og Leder for LMI Leif Rune Skymoen svarte på om Norge og Norden er beredt til å gjøre det som skal til for å lykkes med de nasjonale satsingene.
– Industrien står klare til å investere, men trenger incentiver for å velge Norge som produksjonsland, sa Leif Rune Skymoen og pekte også på at de landene som faktisk tar i bruk de innovative legemiddelproduktene tiltrekker seg både kliniske studier og investeringer.
– Det er noen hindringer som må fjernes for å øke norsk konkurransekraft, og det haster. Helsedata er en åpenbar fordel for Norge, og får selskapene raskere tilgang til helsedata så er dette noe Norge åpenbart kan kapitalisere på, sa LMI-lederen under panelsamtalen.
Legemiddelindustrien er mer forskningsintensiv enn andre næringer. Dette bekrefter regjeringens nullpunktmåling for eksportsatsingen som ble lagt fram under Norway Life Science dagen før. Den viser også at eksporten fra norsk heleindustri har økt fra 22 til 27 milliarder kroner fra 2021 til 2023.
– Samtidig viser regjeringens nullpunktmåling for eksportsatsingen få tegn til det takskiftet industrien har etterlyst for at satsingen skal lykkes. Legemiddelindustrien har for liten tilgang på eksisterende virkemidler – og det er bekymringsfullt all den tid det ikke kommer nye virkemiddel. Det viser at det er behov for en skikkelig satsing og en Life Science-strategi på linje med det danske regjeringen har lagt fram, sa LMI-leder Leif Rune Skymoen.
Stensland la vekt på at samtidig som norsk kapital rømmer landet, er som behovet for kapital og investeringer i helsenæringen stort, dersom den skal utløse potensialet. Han løftet også det paradoksale synet på utvikling og bruk av innovasjon når det kommer til legemidler.
– Spørsmålet er hvorfor vi bruker store penger på forskning for å skape innovasjonen, men ikke vil betale for å ta innovasjonen i bruk. Det må gjøres noe med innkjøpssystemet knyttet til Nye metoder i Norge, sa Stensland – og la til at debatten rundt legemiddel som investeringer i helsetjenesten dessverre ikke er på agendaen utenom i de få, men gode bransjemediene.