Torsdag 24. april gikk årets Helseøkonomiske fagdag av stabelen på Hotel Bristol i Oslo. Arrangementet samlet over 160 personer i helsesektoren for å diskutere den nye prioriteringsmeldingen.
– Vi har 450 000 fagfolk i helsetjenesten som gjør hverdagsprioriteringer hele tiden. De trenger ryggdekning for å gjøre prioriteringer på en rettferdig måte. Hvis ikke, risikerer store grupper uten sterke talsmenn å tape i prioriteringsbeslutningene, sa statssekretær Karl Kristian Bekeng, som åpnet LMIs fagdag.
Bekeng har tidligere vært tydelig på at den nye prioriteringsmeldingen måtte gjelde for hele helsetjenesten – og være et godt grunnlag for hvordan man skal kunne prioritere i sektoren. Men LMIs leder for pasienttilgang, Barbara Suter, mener regjeringen ikke har evnet å lage en melding som i stor nok grad favner hele helsetjenesten.
– Vi kan ikke se at dette er en prioriteringsmelding for hele helsetjenesten. Det er flere som trenger helsehjelp, og færre som kan gi helsehjelp. Regjeringen burde tatt et mer helhetlig ansvar. Men i meldingen handler 24 av 39 tiltak om legemidler – et område hvor myndighetene allerede har svært god kostnadskontroll og som tross alt bare utgjør 6-7 prosent av helsebudsjettene, sier Suter.
Suter får støtte fra flere hold – blant annet Thomas Axelsen som leder det politiske arbeidet i Kreftforeningen. Axelsen er tydelig på at det er flere positive ting i meldingen, men:
– Dette er en veldig legemiddelfokusert melding. Og med den raske utviklingen innen alt fra teknologi til persontilpasset medisin, så er jeg usikker på om denne meldingen vil stå seg i 8-10 år i møte med denne virkeligheten, sa han.
Barbara Suter utrykker også skuffelse over at regjeringen verken har fjernet den negative vektingen av usikkerhet eller oppjustert terskelverdien.
– I denne meldingen er det industrien som skal levere på mange av disse tiltakene, men likevel har vi ikke vært med i prosessen med utforming av tiltakene.
– Bekeng inviterte oss til et møte før juni for å diskutere blant annet usikkerhet – det er bra. Vi trenger gode samhandlingsarenaer og vi må jobbe sammen om å finne gode løsninger, sa Suter.
En ufullstendig melding
– Det er veldig mye bra med det norske systemet, så vi har all mulig grunn til å bidra til å videreutvikle det. Men jeg er overrasket over resultatet på denne meldingen. Den virker uferdig, og mye av det som skal utredes vil kreve politiske beslutninger, sa Market Access-direktør i BMS, Jens Østby.
– Jeg føler at noe mangler. Slik meldingen er nå, er den ikke et velfungerende verktøy for prioritering av helsetjenester, sa politisk rådgiver i MS-forbundet Jan Anders Istad.
Det var flere som påpekte mangler i den nye prioriteringsmeldingen regjeringen har lagt frem. Det fikk de klar støtte på fra opposisjonen.
– Regjeringen har brukt nesten fire år på dette – og så gis det 24 arbeidsdager i Stortinget før vi er ferdig. Det er mye i denne meldingen som vi synes mangler og som vi ikke er enig i. Denne meldingen hadde fortjent en bedre behandling. Prioriteringsmeldingen kan ikke se ut som en gulost full av hull. Det er ingen tjent med, sa leder av helsekomiteen på Stortinget, Tone Trøen (H).
Det er også helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud (Frp) enig i.
– Dette bekymrer meg, og jeg tror vi blir nødt til å ta opp igjen en del av dette når det blir regjeringsskifte til høsten. Vi er nødt til å heve terskelverdien, slik at pasienter får raskere godkjent nye medisiner, sa Hoksrud.
– Og så må vi snakke mer om de 94 prosentene som ikke er legemidler og gjøre denne prioriteringsmeldingen relevant for hele feltet. Det er en av de største bekymringene jeg har. Det er vel ingen av oss som tenker at denne meldingen løser utfordringene med tilgang, åpenhet i beslutninger også videre, så da må vi se på det, svarte Trøen.
– En prioriteringsmelding er utrolig viktig, og det er viktig at vi i behandlingen nå har de gode politiske diskusjonene om hvordan vi skal lande dette. Vi må få en bred legitimitet og forståelse og prøve å finne løsningene som er å finne. Helsepersonell er utrolig viktig, og forebyggende medisiner vil kunne prioriteres noe opp og få en annen status i helsetjenesten fordi det vil kunne ta ned behovet for helsepersonell i neste rekke, sa Even Røed (Ap).
Supersatsning og usikkerhet
På fagdagen var også Direktoratet for medisinske produkter invitert for å fortelle om sin nye supersatsning og arbeidet sitt med usikkerhet.
– Vi jobber med en ny strategi i DMP, men kunne ikke vente når det gjaldt metodevurderinger, forsyningssikkerhet og beredskap, sa DMPs områdedirektør Einar Andreassen.
Andreassen peker på at det stadig kommer nye produkter, både vaksiner, medisiner og medisinsk utstyr med mindre dokumentasjon, noe som også øker kompleksiteten i de enkelte metodevurderingene. Derfor ønsker de blant annet å forenkle mer.
– Vi skal videreutvikle metodevurdering for legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr, med mål om å redusere saksbehandlingstiden på kort sikt og utvikle et effektivt og bærekraftig system på lang sikt.
Videre pekte Andreassen på arbeidet som nå gjøres på usikkerhet i DMP. Der har de nå nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal sørge for å utvikle en felles forståelse og prosedyre av hvordan DMP skal presentere usikkerhet i metodevurderinger, og hvordan DMP mener usikkerhet bør vektes i beslutninger.
– Her er vi i dialog med både LMI og aktørene i Nye metoder.
Andre som også var tydelige på usikkerhet, var MS-forbundet.
– Pasienter har en klar preferanse for å ta risiko når de er syke. Gitt at pasienten har en preferanse for usikkerhet, må vi si til Stortinget at den negative vektingen må bort, sa Istad.
