– Prioriteringsmeldingen er en tapt mulighet til å ta et helhetlig blikk på prioriteringer i hele helsetjenesten. I stedet blir legemiddelområdet, som allerede har en systematisk tilnærming til prioritering, hovedmålet for innstramminger, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI.
I sitt høringssvar til Meld. St. 21 (2024–2025) «Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste», peker LMI på at over halvparten av tiltakene retter seg mot legemidler – som kun utgjør rundt seks prosent av helsebudsjettet.
I Prioriteringsmeldingen beholder regjeringen føringen om at usikkerhet skal vektes negativt i beslutningsprosessen.
– Det er urovekkende at meldingen legger opp til en automatisk negativ vekting av usikkerhet. Det rammer særlig pasienter med sjeldne sykdommer, hvor dokumentasjonsgrunnlaget nødvendigvis vil være smalere, sier Skymoen.
Han peker på at det finnes faglige verktøy og metoder for å håndtere usikkerhet, som i liten grad tas i bruk i dagens system.
– Staten bør opptre som en risikonøytral aktør. Når usikkerhet systematisk vektes negativt, får vi forsinkelser og helsetap som ikke er faglig begrunnet. Dette svekker også Norges attraktivitet for kliniske studier og tidlig tilgang til innovative legemidler, sier Skymoen.
Et annet viktig punkt i LMIs høringssvar er terskelverdien – altså hvor mye helsevesenet er villig til å betale for et godt leveår (QALY). I dag benyttes et britisk estimat som ikke har blitt justert siden 2015, til tross for at det bygger på antagelser og ikke er direkte overførbart til norske forhold.
– Vi bruker en ti år gammel britisk terskelverdi, samtidig som forskerne bak anslaget har vist at nivået bør justeres i takt med blant annet kostnadsvekst og BNP. Det er uholdbart i en moderne helsetjeneste der alle andre faktorer er prisregulert, sier Skymoen.
LMI ber Stortinget om å be regjeringen gjennomføre en pragmatisk justering av dagens alternativkostnad, og sikre at den oppdateres jevnlig, slik som verdsettingsmål i andre samfunnssektorer.
– Hvis vi skal ha et prioriteringssystem som er rettferdig og relevant i praksis, må det justeres i takt med samfunnet. Ellers risikerer vi å underprioritere effektive behandlinger på feil grunnlag, sier Skymoen.
LMI støtter enkelte tiltak i meldingen, som bedre tilgang til og forenkling av prosesser for refusjon for vaksiner.
Et godt prioriteringssystem må balansere økonomiske vurderinger med pasientenes behov og samfunnsgevinster, og under høringen fikk LMI spørsmål fra Frp om samfunnsperspektiv.
– Vi trenger et system som ser hele bildet – ikke bare kostnader per pasient, men også gevinster som frigjøring av helsepersonell, økt arbeidsdeltakelse og mindre belastning for pårørende. Det burde åpnes for et bredere samfunnsperspektiv, sa Skymoen.