I flere saker har Dagens Medisin nylig satt søkelys på hvordan metodevurderinger i Norge håndterer sykdommer med komplekse symptombilder. Debatten som har omhandlet EQ-5D og QALY illustrerer et bredere problem: Vi har et fragmentert system som i praksis stanser videreutvikling med én frase – «det er det beste vi har». Det er avgjørende at det ikke blir et hinder for nødvendig utvikling av metoder og beslutningsprosesser som tar høyde for svakheter og gir ny innsikt.
EQ-5D, som benyttes i helseøkonomiske analyser for å måle pasientens livskvalitet, ble utviklet i en tid da helseøkonomi var i sin spede begynnelse – mot slutten av 1980-tallet. Siden den gang har både sykdomsforståelse, teknologi og forventninger til pasientsentrering endret seg. Men selve måleverktøyet og rammene det inngår i, er i stor grad uendret. Dette er problematisk for sykdommer der helsetapet ikke fanges opp i de fem dimensjonene EQ-5D måler.